Misliker premisset bak ELTE-forslag

– Det er fint at de nå prøver å finne løsninger, sier Marianne Melgård, siste-års student ved ELTE-universitetet i Budapest.

Hun er likevel uenig i premisset bak pressemeldingen fra Helse- og omsorgsdepartementet.

–  Nå er de kompletterende tiltakene foreslått til ett års varighet. Problemet er imidlertid at de fortsatt forutsetter at ELTE-utdannelsen har vesentlige mangler i fag. Dette er mangler de ikke har klart å påvise, sier Melgaard og viser blant annet til debattinnlegg i Dagens Medisin.

– De komplementerende tiltakene vil være unødig repetisjon av fag ELTE-utdannede allerede har tatt.

Hva med bachelorstudentene?
I pressemeldingen spesifiserer HOD at løsningen kun gjelder kandidater som startet på masterutdanning ved universitetet før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksis i 2016.

– Det andre problemet er at dette ikke gjelder alle. Det er eksempelvis 45 studenter som hadde påbegynt bachelor for praksisendringen, som nå ikke får noe tilbud. Forslaget slik det står nå splitter oss, og vi mener det burde inkludere alle nordmenn som i god tro begynte på det ungarske profesjonsløpet senest høsten 2016.

Hun reagerer også på at departementet skriver at ELTE-kandidatene ikke har noen rettigheter, og at den foreslåtte løsningen dermed er en ekstraytelse.

– Vi har rettigheter gjennom EØS, som Høie her ser ut til å ha glemt. Klart det kan høres forlokkende ut for noen av de som er inkludert i forslaget å bli ferdig med denne saken på et år, men ESA er fremdeles kritisk til hvordan Norge har håndtert ELTE-saken og har ikke utelukket å åpne sak, sier hun.

Spent på opplegg
Melgård er også spent på hva det rent praktisk vil innebære å gjennomføre de nye tiltakene, som antydes å vare i 12 måneder.

Hun viser til at kursopplegget som er satt opp for de 16 ELTE-lisenspsykologene, er åtte helgesamlinger over et år, ved siden av full jobb. Dette innebærer 16 hele dager med fag, en mappevurdering og en avsluttende eksamen over to dager.

– Flere av disse lisenspsykologene har jobbet 2-2,5 år på lisens allerede, og så kreves det ytterligere et år på lisens, med dette i tillegg. Samtlige av lisenspsykologene har fått gode skussmål fra sine veiledende spesialister, og det fremstår i overkant å kreve at de venter nok et år med spesialisering, til redusert lønn og ekstra fagbelastning. Da er vi spent på hvor omfattende året vi skal tilbys blir.

– HOD vurderer ikke mangler
På kritikken fra Melgaard om at pressemeldingen bygger på et premiss om at ELTE-utdanningen har mangler, svarer Helseminister Bent Høie (H) at det ikke er departementet som tar stilling til om utdanningen har mangler.

– Eventuelle mangler er det Helsedirektoratet og Helseklagenemnda som har vurdert. Sakene direktoratet og nemnda har behandlet til nå, har konkludert med at det er mangler, sier Høie til Dagens Medisin.

Han presiserer at direktoratet og nemnda har tatt stilling til hvorvidt kandidatene med ELTE-utdanning har rett til autorisasjon som klinisk psykolog i Norge.
Avviser EØS-direktiv
Høie mener også at ELTE-kandidatene ikke har rettigheter etter EØS-direktivet.

– Vår vurdering er at de ikke har rettighet til kompenserende tiltak, som følge av at de har tatt en utdanning i utlandet som ikke gir norsk autorisasjon. Men siden studentene har opplevd at direktoratet feilaktig ga autorisasjon tidligere, så har vi valgt å lage denne engangsløsningen for ELTE-kandidatene, som begynte på masterstudiet før direktoratet oppdaget feilen. Men det betyr ikke at de har rett til en kompenserende ordning.

– Melgaard viser også til at dere ved å ikke gi bachelorstudentene en løsning splitter studentene. Hva sier du til det?

– Det er masterstudentene som begynte på et tidspunkt da de kunne tro at de ville få autorisasjon i Norge. Så det er de vi ønsker å finne en løsning for. Å studere til bachelor i psykologi i utlandet vil aldri kunne gi autorisasjon alene, sier Høie og forklarer at de bare kan ta hensyn til masterstudentene.

Omfanget i de kompletterende tiltakene sier helseministeren at direktoratet må bestemme.

– Omfanget av teorien i undervisningen får direktoratet i oppdrag å utrede. Det skal være teori og praksis i en ramme på omlag 12 måneder, sier han.