Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

HINDER FOR LØSNINGER: – Næringslivet besitter noe av den viktigste kompetansen og det største drivet for å utvikle nye løsninger. Men problemet deres at de ikke en gang vet hvordan helsedata ser ut, sa prosjektleder Thomas Smedsrud da han la frem den første rapporten fra BigData-prosjektet på NSH sin lederkonferanse. Foto: Per Corneliussen

HINDER FOR LØSNINGER: – Næringslivet besitter noe av den viktigste kompetansen og det største drivet for å utvikle nye løsninger. Men problemet deres at de ikke en gang vet hvordan helsedata ser ut, sa prosjektleder Thomas Smedsrud da han la frem den første rapporten fra BigData-prosjektet på NSH sin lederkonferanse. Foto: Per Corneliussen

– Store begrensninger hindrer utvikling av Big Data

Begrensninger innen IKT og organisering, lovverk og finansiering er de største hindrene for at Norge kan ta i bruk presisjonsmedisin, ifølge prosjektleder for BigMed, Thomas Smedsrud.

Annons:

OSLO KONGRESSENTER: Hvordan kan presisjonsmedisin kan tas i bruk ved sykehus i Norge, og hva hindrer oss i komme dit? Det skal det treårige BigMed-prosjektet gi svar på.

Rapporten «Big data management for the precise treatment of three patient groups» ble lansert – og overrakt helseminister Bent Høie, på NSH sin lederkonferanse 8. februar.

Nødvendig infrastruktur må utvikles for å gjøre det lettere å innhenting og analysering av data, inkludert deling og sekundærbruk av data. Finansielle insentiver må tilpasses for å fremme investeringer, og lovverket må tilpasses, for å sikre en balanse mellom helsegevinst og pasientsikkerhet.

Slik konkluderer rapporten.

Tre viktige funn
Prosjektleder for BigData-prosjektet er Thomas Smedsrud ved Intervensjonssenteret, Oslo universitetssykehus (OUS). Han mener de tre viktigste funnene i rapporten er:

- Begrensninger innen IKT og organisering

- Juridiske problemstillinger

- Finansiering

“Vi står i fare for at pasientene går privat eller til utlandet for å få den behandlingen de trenger. ”

- Thomas Smedsrud, Intervensjonssenteret OUS, prosjektleder for BigMed-prosjektet

– Det er store begrensninger i teknologi og organisering som hindrer utvikling. Og da står vi i fare for at pasientene går privat eller til utlandet for å få den behandlingen de trenger. Juridiske problemstillinger kommer med stormskritt. Informasjonssikkerhet og personvern kommer i enda større grad til å bli et lederansvar – og det kan vi ikke overlate til noen andre enn lederne i foretakene. Og dagens aktivitetsbaserte finansering har helt klart sine begrensninger, sa Smedsrud i sitt innlegg på lederkonferansen.

Prosjektet, som har utgangspunkt ved Oslo universitetssykehus, er et såkalt fyrtårn-prosjekt som får støtte fra Forskningsrådet. BigMed er et samarbeid mellom en rekke partnere fra pasientorganisasjoner, klinikk, akademia og næringslivet.

Næringslivet vesentlig
Smedsrud pekte blant annet på viktigheten av sikker lagring av data.

– Hva må IT-systemene kunne gjøre? Vi må kunne lagre data på en trygg og sikker måte, og vi må ha en måte å kunne gjøre dataene tilgjengelige for analyse – både for klinikere og for de akademiske miljøene, universitetene og næringslivet. For næringslivet besitter noe av den viktigste kompetansen og det største drivet for å utvikle nye løsninger. Men problemet deres at de ikke en gang vet hvordan helsedata ser ut. Uten en måte å kunne presentere avidentifiserte data på til disse miljøene, vil vi aldri klare å utløse den kompetansen og kraften som skal til for å løse disse problemene, sa Smedsrud.

Mangler tilgang til regnekraft
Presisjonsmedisin innebærer at behandlingen tilpasses den enkelte pasient, ut fra blant annet genetiske data. Forutsetningen for å få dette til er metoder for innhenting, analyse og bruk av store data (big data).

Rapporten beskriver status per i dag og barrierene for presisjonsmedisin innen tre fagfelt: sjeldne sykdommer, plutselig hjertedød og kolorektalkreft (tarmkreft).

– På mange måter er sjeldne sykdommer et utstillingsvindu for presisjonsmedisin, som kan være eneste måte å behandle pasienten på. Det vi ikke har i dag og som vi trenger, er tilgang til regnekraft på sykehuset. Universitetets infrastruktur er egentlig ikke lagd for noe annet enn forskning. Men vi er nødt til å bruke denne i klinisk praksis i dag skal vi ha noen mulighet for å behandle disse gendataene, og vi må ha trygg og lovlig måte dele data på.

Smedsrud viste også til at det genetiske laboratorier i Norge i dag ikke har avtaler eller tekniske løsninger som gjør det mulig å dele dataene.

– Så de deler dem heller med utlandet, og det er en utfordring vi er nødt til å ta på alvor, poengterte Grimsrud og sa at det nå pågår et arbeid i Helsedirektoratet.

Andre flaskehalser for å ta i bruk presisjonsmedisin ved sjeldne sykdommer, er det juridiske rammeverket og dataregistreringen.

– I dag mye håndskrevne notater som er skannet inn. 

Sykehusene tolker lovverket ulikt
Ifølge Smedsrud er den største utfordringen knyttet til plutselig hjertedød å kunne predikere risikoen ut fra store dataanalyser.

– En av de viktigste barrierene er uklarhet om hvordan disse analysene kan gjøres ut fra dagens lovverk. Og det er ekstremt stor variasjon i hvordan sykehusene tolker loven. Det gjør det enda vanskeligere og fører til diskusjoner som kunne vært unngått – og bidrar til at alle finner sine egne veier for å få tilgang til store data. Også her er det slik at kompetansen til å analysere data finnes hos akademikerne og i næringslivet, men de har ikke tilgang til dataene, påpekte Smedsrud.

Beslutningsstøtte
For å kunne ta i bruk presisjonsmedisin for pasienter med tarmkreft, er det andre vesentlige utfordringer. 

– Den største flaskehalsen for å få en bedre kvalitet på pasientbehandlingen er å bringe ny kunnskap ut til klinikerne, onkologene, kirurgene i en ekstremt hektisk hverdag. Jeg tror svaret er å gi klinikerne bedre verktøy – beslutningsstøtteverktøy som kan ta inn tumorgenetikken, pasientens egne ønsker og store dataanalyser for å se på behandling og utfall hos andre pasienter med samme tumorbiologi.

– Problemet vi selvfølgelig møter på her er at dagens IT-systemer og pasientjournaler ikke har noen innebygd funksjonalitet for denne typen beslutningsstøtte. Så vi er nødt til å lage noe på utsiden, eller vente til noe kommer – og det hindrer selvfølgelig innovasjonen, sa Thomas Smedsrud.

 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!