Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ØKT BEHOV:Anslaget over hvor mange helsepersonell Norge kan trenge i 2040 spriker fra 706.000 til 897.000, men innebærer uansett en kraftig økning fra dagens situasjon.

ØKT BEHOV:Anslaget over hvor mange helsepersonell Norge kan trenge i 2040 spriker fra 706.000 til 897.000, men innebærer uansett en kraftig økning fra dagens situasjon. Foto: Gettyimages

Kan trenge over dobbelt så mange helsepersonell

En ny rapport tegner fire ulike scenarioer for behovet for helsepersonell i 2040. I ett av dem mer enn dobles behovet for helsepersonell og for leger.

Annons:

Rapporten er utarbeidet av Helsedirektoratet i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse.

Helse- og omsorgssektoren utgjør en stor og økende del av det norske arbeidsmarkedet i dag. Men utviklingen framover er svært usikker, ifølge rapporten.

Fire scenarioer
Fire mulige varianter av Norge i 2040 er skildret i rapporten. De fire scenarioene er basert på hvordan usikkerheten på to viktige områder kan slå ut.

Den første usikkerheten er bruk av arbeidssparende og velferdsfremmende teknologiske løsninger i det offentlige- vil alle teknologiske muligheter bli tatt i bruk?

Den andre usikkerheten er knyttet til offentlig prioritering av helse- og omsorgssektoren- vil det offentlige prioritere denne sektoren like høyt i et Norge med svakere økonomi?

Trygghet framfor alt
Alle scenarioene innebærer imidlertid en økning i antall helsepersonell.

Ett av scenarioene har fått navnet "Trygghet framfor alt 2040".

Her øker behovet for antall leger svært mye. Man anslår at det trengs 57.000 leger i 2040, fra 23.000 sysselsatte leger i 2016. Antall sysselsatte innen helsesektoren totalt øker til 897.000, mot 456.000 i 2016.

Offentlig satsning
Dette scenarioet er preget av at offentlig sektor satser tungt på helse og omsorg og desentraliserte tjenester, svakere økonomisk utvikling, frykt for digital sårbarhet, og avhengighet av innvandring for å dekke behovet for helsepersonell.

Teknologi i det offentlige
I scenarioet "Konkurransedyktig velferd 2040", derimot, tar offentlig sektor i bruk alle arbeidsbesparende teknologiske løsninger. Det er tre supersykehus i landet, mens primærhelseteam og avtalespesialister dekker behovene ellers.

Norge prioriterer helse og omsorg på bekostning av andre offentlige tjenester, og ca 788.000 jobber i helse- og omsorgsyrker. 47.000 er leger.

Økt sosial ulikhet
I scenarioet "Livsstil på eget ansvar 2040" jobber det 736.000 i helse- og omsorgsyrker, og det finnes ca 39.000 leger. Her opplever man et Norge med økt sosial ulikhet, som gjenspeiles i ulik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Det offentlige prioriterer ikke helse- og omsorg foran andre offentlige tjenester. Det finnes mange private løsninger. Man har imidlertid ikke evnet å utnytte teknologiske løsninger i det offentlige.

Effektivitet
I scenarioet "Effektivitetssamfunnet 2040" er 706.000 mennesker ansatt i helse- og omsorgsyrker, og 29.000 er leger. Her tar både offentlig og privat sektor i bruk alle teknologiske løsninger og kirurger vil i stor grad erstattes av teknologi.

Offentlige tjenester er sentralisert, og folk flest bor i en stor by. Helse- og omsorgssektoren prioriteres ikke på bekostning av andre offentlige tjenester. Det finnes et voksende privat marked innen helse og omsorg.

Lavere vekst
I de to siste scenarioene er altså veksten i sysselsatte vesentlig lavere enn i de to første. Ifølge rapporten er dette fordi alle ikke vil ha råd til å kjøpe private helse- og omsorgstjenester, og fordi privat sektor vil drive fram mer arbeidsbesparende løsninger.

Rapporten skal legges fram på Litteraturhuset i Oslo 1. februar.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Fremtidig helsearbeider 08.02.2018 06.36.48

    Flott for oss som kommer etter at der er jobber å få

  • Saken 31.01.2018 22.52.40

    Til saken At du ikke får tak i opplysninger på en pasient som har flytta på seg er ikke teknologiens skyld for den er der men mer en helse ledelse som ikke har peiling på hva de driver med. Og samkjøre helse øst,sør,nord og vest sine pasienter kan ikke være et stort problem om en vil. Tror nok at Statoil kan gå inn og hente ut personalopplysninger på hvem dei vil uansett hvor de er i verden og da lar det seg gjøres for helse Norge og.

  • Snakk 30.01.2018 11.49.25

    LIS . Forelda callinger er ikke fordi teknologien ikke er bedre men en sykehusledelse som har gått ut på dato

  • Christian Grimsgaard 30.01.2018 00.34.41

    Kan være greit å ha klart for seg at demografien i Norge i 2050 trolig vil være ganske lik Tyskland i dag. De klarer seg relativt greit.

  • lege 30.01.2018 00.33.04

    Fra rapporten; kikkhullskirurgien i leveren.... Et kinderegg av en rapport, svulstig, luftig og pretensiøs. Håper ikke Hdir har brukt veldig mye av skattepengene på dette

  • Are-Harald Brenne 29.01.2018 20.43.33

    Jeg lurer på hva treffsikkerheten til denne type kalkyler har vært historisk, de har vært gjordt tilbake til i alle fall 80-tallet.

  • Saken 29.01.2018 17.55.56

    Saken er vel at ingen har peiling på hva vi trenger i 2040 det er vel mer sansynlig at vi trenger mindre helsepersonell med den fart teknologien har i dag . Vil tro at en robot kirurg vil være med sikker en en menneskelig kirurg om noen år og at en blodprøve kan si mer en i dag. Men hvem vet ?

  • LIS 29.01.2018 15.13.54

    Hahaha erstatte kirurger med roboter?? Det er jo den siste legejobben en kan erstatte, da det kan skje tusen uventet ting og alle mennesker har ulik anatomi. I dag er det kirurgen som opererer, men med forlengede armer og presisjon, som kalles feilaktig robot.

  • Saken 29.01.2018 22.50.53

    LIS. Hahaha ovenfra og ned holdning . Du vet like mye eller like lite som meg hva fremtiden vil bringe av teknologi. Fra eg kan huske sånn ca. fra midt på 60 tallet. har utviklingen gått i super fart og da spesielt dei siste årene ,om farten holder seg eller øker i samme tempo så er det vel ikke utroligt om en kirurgisk robot programert for flere tusen tenkelige og utenkelige situasjoner vil finnest før 2040. Den som lever vil se.

  • LIS 30.01.2018 07.02.53

    Hehe du er klar over at det bare er 22 år til 2040? Har jobbet i rundt 10 år nå i sykehus, og lite nyvinninger som har skjedd siden da, eneste at leger nå bruker mye mer tid til å skrive alle tekster selv, lage henvisninger selv og legge inn diagnoser. Slik jeg ser det bruker vi bare mer tid, ikke mindre, pga IKT-utvikling så langt. Vi har fremdeles callinger osv. Nei blir irritert av en sånn naiv tro på IKT.

  • til saken 31.01.2018 09.26.33

    Saken 29.01.2018 17.55.56 : Du er naiv eller mangler erfaring. Når jeg bestiller time hos frisøren, bruker jeg en app. Uansett hvor jeg er i landet, kan frisøren se når jeg klippet meg sist, hva slags hårkur jeg kjøpte, hva slags hårfarge etc. Jeg kan legge inn bilder av klippen, Som lege, hvis jeg får prøver fra pasienter som er hjemmehørende annet sted i landet, har jeg ikke adgang til pasientjournal /tidligere prøvesvar, bildeundersøkelser, medisinlister. Jeg må bruke masse tid på å skaffe meg slik info. Tid jeg ikke har. Sekretærer /hjelpepersonell finner ikke lengre. Vi trenger ikke roboter. Vi trenger å bi hørt, og vi øsnker å komme på 2018 - nivå teknologisk.

  • Student 29.01.2018 14.21.37

    Fra rapporten: "Psykolog er et annet yrke som i liten grad vil bli erstattet av teknologiske løsninger. Figur 7.8 illustrerer at behovet for psykologer øker i alle scenarioer. Yrket brukes blant annet i forebyggende arbeid, behandling av personer med problemer knyttet til psykisk helse og i oppfølging etter behandling. Etterspørselen øker mest i scenarioene hvor helse- og omsorgssektoren prioriteres på bekostning av andre områder." " For å imøtekomme behovet må Norge til- trekke seg helsepersonell med ulik fagutdanning fra andre land". Men ELTE-psykologer skal man visstnok ikke ha...

Nyheter fra startsiden

Utbetalinger fra legemiddelindustrien

Slik sikret Danmark full åpenhet om industripengene

Bilde av Joachim Henriksen

Utbetalinger fra legemiddelindustrien

Samarbeider kun med åpne leger

Utbetalinger fra legemiddelindustrien

Søk i utbetalingene fra legemiddelindustrien

Oslo universitetssykehus

Går av som HR-direktør ved OUS

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!