Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ET MINEFELT: - Her beveger vi oss ut i et minefelt, sier enhetsleder Elisabeth Bryn i Legemiddelverket. Foto: Vidar Sandnes

ET MINEFELT: - Her beveger vi oss ut i et minefelt, sier enhetsleder Elisabeth Bryn i Legemiddelverket. Foto: Vidar Sandnes

Klargjør vilkårene for aksept av høyere medisinpris

For legemidler for svært små pasientgrupper med svært alvorlig sykdom aksepterer svenskene det dobbelte av generell maks-grense. Nå diskuteres problemstillingen i Norge.  

Annons:

RIKSHOSPITALET/DM ARENA: - Det er akseptert en høyere ressursbruk for legemidler for særlig små pasientgrupper med svært alvorlig tilstand, sier enhetsleder Elisabeth Bryn i Legemiddelverket til Dagens Medisin.

Hun snakket om metodevurdering av legemidler på DM Arena om legemiddelendringer torsdag ettermiddag.

Legemiddelverket har nå klargjort hva dette innebærer og har publisert kriterier som presiserer hva som må oppfylles for at det kan aksepteres en høyere ressursbruk, det vil si høyere pris eller behandlingskostnad, for svært små pasientgrupper med alvorlig sykdom.

Tre kriterier
Kriteriene for å bli vurdert i denne gruppen er:

1. Mindre enn cirka én pasient per 100.000 innbyggere på verdensbasis per legemiddel (uavhengig av indikasjon).

2. Svært alvorlig tilstand. Alvorlighetsgrad målt ve absolutt prognosetap tilsvarer minimum cirka 30 tapte gode levekår.

3. Stor forventet nytte av legemiddelet. Forventet nytte av den aktuelle behandlinger er betydelig og minimum cirka to vunne gode leveår, sammenlignet med standard behandling.

Alle tre kriteriene skal som et utgangspunkt være oppfylt for at legemiddelet skal falle inn under denne ordningen.

Skjønnsmessig vurdering
Nå er det i gang en prosess i Legemiddelverket, i samarbeid med helseforetakene, om hvor langt man kan strekke seg hva gjelder ressursbruk – eller betalingsvillighet.

- Det blir skjønn for hvor mye mer ressursbruk som kan aksepteres. Vi har imidlertid ikke noe aksepteringsgrunnlag. Sverige har akseptert cirka to ganger det øverste taket for øvrig. Jeg vet ikke om vi skal være mer rause eller mindre rause enn i Sverige, sa Bryn og la til:

- Vi har en prosess i å tenke på et øvre tak, men jeg tror ikke vi kommer til et fasitsvar med to streker under.

På spørsmål om når dette blir klart og hva som blir kommunisert omkring diskusjonene, svarte Bryn:

- De beslutninger som fattes på bakgrunn av prosessene blir kommunisert. Her beveger vi oss ut i et minefelt. Det er ikke to saker som er like her. Så jeg tenker det er fint at vi gir et handlingsrom for  en skjønnsmessig vurdering. Resultatene av denne prosessen vil komme til syne gjennom blant annet vedtak i Beslutningsforum, sa Bryn.

Kommentarer

  • Lise Lehrmann 11.01.2018 18.48.22

    Det er vanskelig å forstå på hvilket grunnlag departementet og legemiddelverket definerer «særskilt små pasientgrupper» som mindre enn 1 per 100 000, altså færre pasienter enn 50, annet enn at dette åpenbart har en økonomisk motivasjon. I Norge har man, i likhet med andre land, tradisjonelt definert en sjelden diagnose som en tilstand som rammer færre enn 1 av 10 000 personer, som vil si at det på landsbasis er færre enn 500 personer med diagnosen. Det siste er i overensstemmelse med «orphan drug»-definisjonen i USA.

Nyheter fra startsiden

Fastlegeoppgjøret

– Useriøst av Høie

Brudd i forhandlingene om normaltariffen

KS oppfordrer kommunene til dialog med fastlegene2

Seksuelle minoriteter

WHO friskmelder fetisjister

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!