KULTURENDRING: – Det må en kulturendring til hos både leger og pasienter, mener UiO-professor og lege Pål Gulbrandsen om pasientmedvirkning og samvalg. Arkivfoto: Siv Dolmen/Ahus Foto:

– Undervurderer hvor vanskelig pasientmedvirkning er

– Jeg mener vi må bli flinkere til å ta pasienten med i beslutninger, men vi må innse hvor komplisert det er, sier lege og UiO-professor Pål Gulbrandsen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Han er førsteforfatter av artikkelen «Shared decision-making as an existential journey: Aiming for restored autonomous capacity», publisert i Patient Education and Counseling.

Her viser forskerne kompleksiteten ved samvalg og hvorfor pasientmedvirkning ikke alltid blir vellykket.

De beskriver hvordan pasientmedvirkning involverer eksistensielle sider ved sykdom på områder som trygghet, sårbarhet, autonomi, makt og tillit – og derfor handler om noe mer enn bare å dele informasjon og beslutningstaking.

Artikkelforfatterne mener at autonomi bør være målet med samvalg mer enn begrunnelsen for samvalg, en prosess hvor respekten for og forståelsen for pasienten er viktig i seg selv – og hvor legene bør rette større oppmerksomhet mot de følelsesmessige og relasjonelle dimensjonene.

– Kompleksiteten ved samvalg er sterkt undervurdert, sier Pål Gulbrandsen, lege og professor ved Institutt for helsetjenesteforskning og psykiatri, Universitetet i Oslo.

Maktulikhet
Han poengterer at det er godt dokumentert at pasienter liker å være informert.

– Det er ikke den store utfordringen. Det er to hovedutfordringer ved samvalgsprosesser: Den ene er at legene relativt sjelden tenker på alternativene som helt likeverdige. Det gjør noe med hvordan de informerer pasientene. Den andre utfordringen er at hvis legen ikke forteller hvorfor pasienten skal være med på beslutninger, skaper det ofte utrygghet, sier Gulbrandsen, som har kommunikasjon og samvalg som sitt hovedarbeidsfelt.

Han legger til at ideen om samvalg utfordrer den tradisjonelle relasjonen mellom lege og pasient.

– Noen pasienter blir glad for dette, mens mange blir engstelige og tenker «hvorfor sier ikke legen bare hva som bør gjøres, og så gjør nettopp det?». Andre pasienter blir mistenksomme og tenker at legen frir seg fra ansvaret sitt, og mange synes det blir vanskelig å håndtere mye informasjon.

Maktbalanse er en viktig faktor.

– Legens rolle er spesiell i møtet med en pasient. For eksempel skal det veldig mye til for at pasienter kommer med negative tilbakemeldinger til legen der og da. Maktulikheten er mindre i møtet mellom en sykepleier og en pasient, og det klassiske er at pasienter ikke klager til legen, men til sykepleieren etterpå. Legene får derfor ikke korreksjon – og dermed ikke innsikt i endring. Det er heller ikke noe systematisk opplegg for å gi hverandre tilbakemelding på hvordan vi kommuniserer med pasienter.

Opplæring
Professoren mener opplæring er mangelvare.

– Når vi snakker om samvalg – shared decision making – skapes det et inntrykk av at ansvaret blir delt. Og delt ansvar skaper alltid usikkerhet. Jeg mener vi må bli flinkere til å ta pasienten med i beslutninger, men vi må innse hvor komplisert det er.

– Dette er en lovfestet pasientrettighet, men leger og helsepersonell har ikke fått opplæring i dette, verken i Norge eller i andre land. Det er opplagt at hvis du skal bli kirurg, må du først være med en erfaren kirurg, og så gjøre det selv etterpå med en erfaren kirurg tilstede, sier Gulbrandsen og poengterer at «kommunikasjon er kjempevanskelig og kjempeviktig».

– Men det blir ikke satt av tid til at erfarne leger er med og ser på uerfarne leger, eller at de uerfarne følger med på dem som er gode til å kommunisere, sier UiO-professoren og påpeker:

– Det må en kulturendring til hos både leger og pasienter. Dette krever at vi tenker nytt om hvorfor og hvordan samvalg bør skje. Jeg pleier å si at det vil ta 20 år for å få til en slik kulturforandring.

Powered by Labrador CMS