Vi må gjøre mer for dem som lider av overvekt

Dagens fedmefremmende samfunn bidrar ikke til å hjelpe dem som lider av overvekt og fedme. Forebyggende ernæringstiltak må prioriteres høyere.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Susann Stave, styremedlem i Norsk Forening for Ernæringsfysiologer

NYE TALL viser at en av fire menn, og en av fem kvinner lider av fedme. Dette er et samfunnsproblem, og en risikofaktor for et betydelig antall livsstilssykdommer

Det er naivt å tro at alle med overvekt eller fedme skal klare å gå ned i vekt på egenhånd. Mange klarer dette selv, men dagens fedmefremmende samfunn bidrar ikke til å hjelpe dem som lider av overvekt og fedme.

VI MÅ GJØRE MER. Samtidig viser tall at opp mot 60 prosent av eldre i sykehus og sykehjem er underernært. Dette gir også en økt forekomst av sykdom, og ytterligere risiko for underernæring.

I Norge har vi mange ernæringsmessige utfordringer som kan forebygges, men lite blir gjort. Rapporter viser at under én prosent av den norske befolkningen følger de nordiske kostrådene.

Vi spiser for mye sukker, salt, mettet fett og for lite grove kornprodukter, fisk, frukt og grønnsaker, noe som fører til en økt risiko for livsstilssykdommer.

Et estimat fra Helsedirektoratet viser at om den norske befolkningen fulgte de norske kostrådene, kunne gevinsten ha vært på 154 milliarder kroner per år. I dette tallet ligger blant annet helsegevinsten for den enkelte, redusert sykefravær og uførhet, i tillegg til reduserte helsekostnader. Da er det bekymringsfullt å se at så få følger kostrådene.

NASJONAL DUGNAD? Med dette i bakhodet er det bekymringsverdig å se hvor lite midler som prioriteres til forebygging av kostholdsrelaterte helseproblemer. «Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold» ble publisert i år av regjeringen.

Dette er en plan som skal gjennomføres i perioden 2017–2021, og har som formål å bedre befolkningens kosthold. Dette vil være et viktig arbeid, med tanke på Verdens helseorganisasjons mål om å redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025, noe Norge har pliktet seg til å gjøre. I handlingsplanen står det: «Dette arbeidet forutsetter ikke budsjettøkninger utover gjeldende ramme i de enkelte sektorene».

Ser regjeringen for seg at handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen skal gjennomføres gjennom en nasjonal dugnad?

MÅ PRIORITERES. Norsk Forening for Ernæringsfysiologer (NFE) krever at forebyggende ernæringstiltak blir høyere prioritert. At folk lever lenger med flere gode leveår, vil være en stor bonus for den enkelte, men også være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Effekt av forebygging kan i mange tilfeller ta lang tid å måle. Hvis regjeringen prioriterer penger på forebygging, vil effekten kanskje ikke vises ved neste kommune- eller stortingsvalg. Er det derfor politikerne ikke bevilger mer penger til tiltak som har langsiktig effekt for enkeltmennesker og for samfunnet?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS