ULIK KVALITET: Andelen kolspasienter som har fått tatt spirometri. Ifølge Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) gjenspeiler variasjonene en forskjell i kvaliteten på oppfølging av kolspasienter i allmennpraksis. Kilde: SKDE Foto:

Minst 1 av 3 med kols for dårlig fulgt opp

Det nye helseatlaset for kols finner at minst hver tredje kols-pasient ikke har tatt årlig spirometri som anbefalt i norske retningslinjer.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Torsdag publiseres for første gang et nasjonalt helseatlas for kols. Kols-atlaset avdekker forskjeller i behandlingen og oppfølgingen av pasientene, blant annet for bruken av spirometri hos fastleger.

Minst én av tre med kols som har oppsøkt fastlege eller legevakt har ikke fått målt lungefunksjonen ved spirometri i løpet av et år - verken hos fastlegen eller på poliklinikk.

Den reelle andelen kols-pasienter som ikke har tatt årlig spirometri er trolig høyere Linda Leivseth, prosjektleder for helseatlas kols, SKDE

Nasjonale retningslinjer sier at kols-pasienter skal ta spirometri hos fastlegen minst én gang i året.

De nye dataene, som gjelder perioden 2013-2015 viser at dette ikke skjer i noen av opptaksområdene. Analysene tar utgangspunkt i opptaksområdet pasientene bor i, uavhengig av hvor de behandles.

Les også saken: Ulik bruk av mulig livreddende behandling

Fastlegen hadde målt lungefunksjon hos 44 prosent av pasientene hjemmehørende i opptaksområdet til Sykehuset i Vestfold, mens andelen bare var 22 prosent hos pasienter bosatt i opptaksområdet til Finnmarkssykehuset.

Se tabell for hvert opptaksområde helt nederst i saken.

FORBEDRINGSPOTENSIAL: Vi kan sikkert bli flinkere til å følge opp kolspasientene, mener leder av Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin. Arkivfoto: Per Corneliussen

Helseatlas kols er utarbeidet av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) og en bredt sammensatt referansegruppe.

Mer systematisk
Leder av Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, vedgår at fastlegene nok kan bli flinkere til å følge opp kols-pasientene.

– Når det gjelder kols, i motsetning til for eksempel diabetes hvor vi er veldig flinke, tyder en del ting på at vi kan bli bedre til å følge opp kolspasientene mer systematisk. Nå skal Helsedirektoratet sin kols-veileder revideres. Én ting er nye anbefalinger, men en helt annen ting er implementering, og jeg håper at variasjonene blir mindre etter hvert, kommenterer Petter Brelin til Dagens Medisin.

I rapporten spekuleres det i om variasjonen i spirometri-måling dels kan skyldes økonomiske insentiver – som kan forklare mer bruk av spirometri i privatdrevet fastlegepraksis enn hos fastleger med fastlønn, som er vanligere i distriktskommunene.

– Noen fastleger har fått påpakning av Helfo for å gjøre for mye spirometri.  Kanskje dette har skremt noen leger. Kan hende er ikke variasjonen så stor som atlaset viser, og det kan være at noen fastleger glemmer å bruke taksten. Men det er en variasjon, og vi kan sikkert bli flinkere til å følge opp kolspasientene, sier Brelin.

 «Uberettiget variasjon»
Ifølge SKDE viser dette en uberettiget variasjon som gjenspeiler forskjeller i kvalitet på oppfølging av kolspasienter i allmennpraksis og at det er en utfordring at så mange kols-pasienter ikke får målt lungefunksjonen hvert år.

En mulig forklaring på de store forskjellene kan ifølge SKDE være at mange pasienter har tatt spirometri på poliklinikk og derfor ikke har fått målt lungefunksjonen hos fastlege eller legevakt i det samme året.

Helseatlaset klarer ikke å skille mellom hvor mange pasienter som har fått gjort spirometri hos både fastlegen og på poliklinikken.

SKDE viser til at dersom man antar at de som har tatt spirometri på poliklinikk er andre personer enn de som har fått målt lungefunksjon hos fastlegen, er det fremdeles minst en tredel av pasientene som ikke har tatt spirometri i løpet av et år.

– Den reelle andelen kols-pasienter som ikke har tatt årlig spirometri er trolig høyere, sier Linda Leivseth i SKDE, prosjektleder for helseatlas kols.

Ulik grunn for legebesøk
Lege og forsker Rune Grønseth ved lungeavdelingen på Haukeland universitetssjukehus har vært med i referansegruppen til helseatlas kols. Han bekrefter at spirometri skal tas årlig.

– Det kan være praktiske problemer knyttet til å kunne ta spirometri i allmennpraksis. Det kan også være forskjeller i hva kols-pasienter oppsøker fastlege for. Hvis de går til fastlegen for akutt forverring av kols, har spirometri ingen funksjon. Spirometri skal helst tas i stabil fase, kommenterer Grønseth.

Ifølge helseatlaset oppsøkte cirka 49.000 pasienter hvert år fastlege eller legevakt for kols-plager i perioden 2013-2015. To av tre kols-pasienter var 60 år eller eldre.

Andelen kols-pasienter som har tatt spirometri hos fastlegen i løpet av året, fordelt på helseforetakenes opptaksområde. Kilde: Helseatlas kols, SKDE Datakilde: KUHR/SSB.
Powered by Labrador CMS