REISELEGE: Gunnar Hasle kan ikke markedsføre resultatene av forskningsprosjektet han har ledet i forbindelse med salg av kosttilskudd. Her avbildet i regnskogen i Sulawesi. Foto: privat, Bo Mathisen

– Paradokset er at jeg ikke kan hevde at dette virker

Reiselege Gunnar Hasle fant signifikant effekt av et kosttilskudd i en nylig publisert studie. Å opplyse om denne effekten til pasientene er imidlertid problematisk – fordi det er snakk om et kosttilskudd.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Nylig publiserte lege Gunnar Hasle en studie gjennomført ved Reiseklinikken i Oslo om kosttilskuddet galacto-oligosaccharider (B-GOS) i tidsskriftet Journal of Travel Medicine.
Dagens Medisin har tidligere omtalt studien, som viste at de som deltok i studien hadde statistisk signifikant effekt på å redusere tilfeller av turistdiaré, dersom kosttilskuddet ble tatt en uke før avreise og så lenge det ble tatt strengt etter anvisning.
Matprodukt eller medisin?
Etter at studien ble avsluttet opplyste Hasle til Dagens Medisin at han har satt i gang arbeidet med å kunne tilby kosttilskuddet til pasienter og påpeker at det ikke ville vært noen mening i å finne ut at det virker, dersom det ikke kan tilbys til dem som skal ut og reise.
Dette har imidlertid ført til noen problemer. Ifølge reiselegen er det nemlig slik at siden kosttilskuddet er regulert som et matprodukt, har man ikke lov til å hevde at det har en medisinsk effekt. Selv om det finnes studier som tyder på noe annet.
– Mattilsynet sier at det ikke er lov å hevde at et kosttilskudd har en forebyggende effekt mot sykdom. For å hevde dette må man søke EU om tillatelse for å hevde det. Men produsenten har ikke gjort et forsøk på å registrere dette som et legemiddel – og da har man heller ikke lov til å hevde at kosttilskuddet forebygger sykdom, forklarer Hasle.
Vanskelig lovgivning
Hasle er usikker på hvordan situasjonen vil påvirke hans mulige salg av kosttilskuddet på klinikken og sier han er usikker på hva han kan hevde ovenfor sine pasienter. – Lovens intensjon må jo være at det ikke skal være lov å hevde noe det ikke er vitenskapelig belegg for, argumenterer Hasle.

Han forteller at han har vært i kontakt med juridisk avdeling i Den norske legeforening, og av foreningen har fått beskjed om at han ikke kan dele ut et skriv med referanse til studien til pasienter, fordi det vil bryte markedsføringslovgivning for kosttilskudd.

– Paradokset er at jeg ikke kan hevde at dette virker, selv om jeg kan dokumentere det, sier legen og viser til at han nå tenker å legge ut en utskrift av den publiserte studien på venteværelset på legekontoret sitt. 

Reiseklinikken har fra før av en rekke vitenskapelige postere fra forskning ved klinikken på veggen, opplyser Hasle.
Helsepåstander må være EU-godkjent
Mattilsynet opplyser på epost til Dagens Medisin at det ikke er lovlig å hevde såkalte helsepåstander dersom man markedsfører kosttilskudd og viser til sin informasjon på internett, hvor det gjøres oppmerksom på at det er ulovlig å komme med påstander om at næringsmidler forebygger sykdom.
– En helsepåstand sier noe om sammenhengen mellom en matvare og helseeffekt. En underkategori av helsepåstandene er påstander som viser til reduksjon i en risikofaktor for sykdom. Helsepåstander må være godkjent av EU-kommisjonen før de kan benyttes. Bare påstander som er tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert vil bli godkjent, opplyser Rønnaug Aarflott Fagerli, seniorrådgiver i seksjon for merking og kvalitet i Mattilsynet.
 
– Ulovlig å hevde forebyggende effekt
Fagerli skriver i en e-post til Dagens Medisin at kosttilskudd ikke er medisin og sier at det ikke er tillatt å påstå eller gi inntrykk av at produktet forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomssymptomer eller smerter. – Foruten de godkjente påstandene om reduksjon i en risikofaktor for sykdom, kan såkalte medisinske påstander bare brukes på legemidler, sier hun.
– I motsetning til legemidler, er ikke kosttilskudd forhåndskontrollert og godkjent. De som selger kosttilskudd har selv ansvar for at produktet ikke inneholder helsefarlige ingredienser og blir markedsført med lovlige påstander. Merkingen og markedsføringen skal være sann og ikke villede forbrukerne, sier Fagerli.
Interessekonflikt: Gunnar Hasle opplyser til Dagens Medisin at han etter å ha avsluttet studien vil importere det omtalte kosttilskuddet, for å selge det på Reiseklinikken.  

Powered by Labrador CMS