Folkeopplysning

Innlegg: Anne-Margrethe Hovet, frilansjournalist for Løvetannavisen, en folkeopplysningsavis for psykisk helse og rus. Tidligere legesekretær

SELV OM DET nå har gått en tid siden programmet Folkeopplysning gikk på NRK, ønsker jeg å dele noen tanker i ettertid. Det har nok vært et hav av innlegg fra den alternative siden i etterkant. Jeg tilhører denne «siden», men jeg for min del synes det var bra med en kritisk vinkling.

Alternativt rettet behandling har fått mye kritikk opp gjennom årene for at vi verken vil eller kan ta kritikk. Jeg er enig i dette. Som regel finner vi andre forklaringer på hvorfor det ikke gikk som det skulle gå; hvorfor behandlingen ikke hjalp. Istedenfor å innrømme vår eventuelle mangel på kunnskap om hva som skjedde, kommer vi ofte med en helt annen forklaring; at månen ikke sto i forhold til Jupiter, eller at det fjerde hus i horoskopet ikke hadde solen på sin side. Eller vi trekker frem en konspirasjonsteori.

KUNNSKAP. På den annen side er det alternative miljøet veldig flinke til å kritisere skolemedisinen. Det argumenteres med at legene er maktsyke, arrogante, at de ikke har noe annet motargument enn forskning – og at legene ikke aner hva vi driver med. Så lenge jeg kan huske, har denne maktkampen pågått mellom den alternative tanken og skolemedisinen.

Hva med oss alternative – vet vi egentlig hva legene driver med? Jeg har så å si aldri hørt et positivt ord om skolemedisin fra den alternative siden. Den holdningen vi kritiserer, er vi selv den største bærer av, om ikke verre. Men inn på skolemedisinens område ønsker vi å komme.

GJENTAKELSENE. Jeg har hørt homøopater si at homøopatien vil komme inn på alle sykehus etter hvert. Hvorfor skal det alternative inn på skolemedisinens arena, når vi samtidig kritiserer det de står for? Kan ikke homøopater selv skape homøopatsykehus? Jeg er fristet til å si misunnelse, men sier det ikke høyt. Siden jeg allerede har sagt det, kan det få stå. Min opplevelse er at når de to verdener prater sammen, skal legene «tas» av de alternative. En maktkamp som jeg ikke forstår hvorfor skal kjempes, da det er to helt forskjellige kopper med kunnskap og tro.

Jeg sier «vi» fordi det er tanker jeg har hørt i miljøet gjennom mange år. Vi har også blitt kritisert for at vi kjøper ganske lett det vi blir fortalt. Dette er jeg enig i. Når jeg tenker etter, har mange argumenter blitt såkalte læresetninger innen det alternative. Setningene repeteres videre, argument som kommer fra selgere og foredragsholdere.

UTRENSINGSBEGREPET. En av «sannhetene» er blant annet at en forkjølelse bare er bra fordi det er en utrensing av kroppen. Hva i alle dager betyr det? Argumentet er sagt høyt i flere tiår, og fremdeles lurer jeg på om det et fnugg av sannhet i påstanden. Stakkars kropp, den kjemper vel ikke en hard kamp mot bakterier som kommer inn i vår kropp – for at bakteriene skal rense oss? Selvfølgelig føler vi oss friske etterpå: Fordi vi er det, og fordi vi er lettet over at forkjølelsen er over. Altså forklares vårt hardt arbeidende immunsystem med at følelsen etterpå føles som en utrensing, og dermed er det slik.

Det er synd vi ikke tenker mer over hva vi sier, også om alt som finnes i tarmene og blodet vårt, det er ikke småtteri.

Diaré er også en utrensing. Stakkars kropp igjen – stakkers tarmer. Så er det kjent fra begge leire at mage-/tarm også kan påvirkes av vår psykiske tilværelse, men utrensingsbegrepet har jeg fremdeles ikke forstått. Kanskje noen andre har skjønt det?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2017