SINTE PASIENTER: Legene opplevde iblant verbal aggresjon fra pasientene sine når de sa nei til en sykmelding eller førerkort. Foto: Thinkstock

Fastlege-nei kan gi konflikt mellom lege og pasient

Fastleger opplever både utskjelling og fysiske angrep når de sier nei til pasientens krav.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Lege Stein Nilsen har utført studien sammen med Kirsti Malterud ved Uni Research Helse.

Det viser en kvalitativ studie med Stein Nilsen ved Uni Research Helse som førsteforfatter. Seks fastleger med lang erfaring er intervjuet.

– Vi ønsket å se hva som skjedde i konkrete tilfeller der legene sa nei til pasientens ønsker. Legene beskyldes for ikke å ta portvaktrollen på alvor. Vi så i vår studie at det kan være krevende for fastlegen å avvise pasientenes ønsker og krav, forteller Nilsen, førsteforfatter på studien som er publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care.

Uenige pasienter
Typiske ting fastlegene sa nei til, var utredninger som MR-undersøkelser, behandling i form av antibiotika eller vanedannende preparater, sykmeldinger og førerkortattester.

Noen ganger godtok pasienten legens nei, men oftere var pasienten uenig og ga tydelig uttrykk for det.

– Mange pasienter hadde sterke oppfatninger om hva de ønsket, sier Nilsen, som er mangeårig fastlege og NAV-lege.

Aggresjon
Legene opplevde noen ganger verbal aggresjon fra pasientene sine. Ved et par tilfeller opplevde de også fysiske angrep. De fysiske angrepene kom i saker der pasienten ville ha vanedannende medisiner.

– I slike tilfeller kan pasientene være i ubalanse, og ha et rusproblem, sier Nilsen.

Sykmeldinger
Sykmeldinger var en typisk kilde til konflikt.

– Vi har ikke snakket med pasientene i denne studien. Men jeg har tenkt at pasienter opplever slike saker mer personlig enn de rent medisinske vurderingene, og ofte mener at de vet mer om saken enn legen gjør. Det samme gjelder i førerkortsaker, sier Nilsen.

Legene opplevde flere ganger at deres avgjørelse førte til at et langvarig, godt lege-pasient-forhold ble ødelagt.

– Tilliten som hadde vært der før, fikk en brist. Noen av pasientene skiftet også lege etter hendelsen, sier Nilsen.

Grubling i etterkant
Legene beskrev at de syntes slike uenigheter med pasientene kunne være krevende.

– Noen ganger utløste det sterke følelser og mye grubling i etterkant, og noen bebreidet seg selv for måten de hadde taklet situasjonen på, sier Nilsen.

Konflikthåndtering
Han mener legene trenger mer trening i å håndtere konflikter.

– Mange leger er konfliktskye, som folk flest. Leger bør trenes i å håndtere konflikter på en god måte. De skal stole på sin medisinske vurdering, men samtidig sørge for at pasienten blir hørt og respektert, og kan gå fra legekontoret med verdigheten i behold. Da kan tilliten bevares, slik at lege-pasientforholdet ikke blir skadelidende, sier Nilsen.

Tosidig rolle
Han mener også at fastlegens tosidige rolle bør diskuteres mer åpent.

– Legen skal være pasientens hjelper og advokat. Men i noen tilfeller må legen si nei, for å gjøre jobben sin, påpeker han.

– Kjenner oss igjen
Petter Brelin, leder for Norsk forening for allmennmedisin, mener studien beskriver virkeligheten på en god måte.

– Dette kjenner vi fastleger oss igjen i. Utviklingen fra en tydeligere legerolle til en legerolle som skal møte pasientens ønsker, gjør det vanskeligere å møte de ønskene vi må si nei til, sier Brelin.

Han mener det er for lite fokus i samfunnet på fastlegens rolle som grensesetter.

– Vi har hatt en antibiotikakampanje, som har økt forståelsen i samfunnet for hvorfor fastleger må si nei. Jeg kunne ønske meg tilsvarende kampanjer når det gjelder b-preparater og førerkort, sier Brelin.

Powered by Labrador CMS