Helsevesenets risikoaversjon

Kronikk: Knut Søraas, Pensjonert sivilingeniør og pårørende til lungekreftpasient, Bærum

SELV I ET AV verdens beste helsesystemer er det er rom for forbedringer. Det utvikles stadig nye, lovende behandlingsmetoder. De fleste medisinene som kommer til EU og Norge er allerede godkjent av de amerikanske legemiddelmyndighetene, Food and Drug Administration (FDA). Veien til norske pasienter går videre gjennom EU-godkjennelse og vårt eget Beslutningsforum.

INFORMASJON. Kunnskap om nye behandlingsmetoder og legemidler er tilgjengelig lenge før FDA-godkjennelsen foreligger. Prosessen med å vurdere om en ny medisin er kostnadseffektiv og bør tas i bruk på norske sykehus, kan følgelig starte lenge før EU sentralt og det norske Legemiddelverket formelt har gitt sin godkjennelse.

Informasjonen er tilgjengelig og analysejobben kan gjøres. På det grunnlaget kan også pris og andre kommersielle vilkår fremforhandles og avtales. Medisinene kan da være tilgjengelig dagen etter at et medikament er godkjent av EU. Pasienter som tidligere ville ha dødd som en følge av treg godkjenningsprosess vil få mulighet til å overleve.

RISIKOAVERSJON. I tillegg til raskere godkjenningsprosesser må helsevesenet også få et mer nyansert forhold til risiko. I dag er omfattende risikoaversjon bakt inn i norsk helsevesen. Fra Hippokrates’ tilskrevne utsagn Primum non nocere, «først, gjør ikke skade», til de senere års utvikling av helsevesenet, har ønsket om å unngå feil stått sentralt.

Derfor har vi et system som motiverer, styrer og belønner lav risiko. Det virker godt for ikke-kritiske sykdommer der tilfredsstillende behandlinger er tilgjengelig. Men for pasientgrupper med dårlige prognoser er overdreven risikoaversjon ikke optimalt. Bukspyttkjertelkreft gir en 5 års overlevelse på 6 prosent, lungekreft 15-20 prosent.

Disse pasientene har en helt annen innstilling til risiko enn pasienter med sykdommer som stort sett aldri er dødelige. Disse pasientenes risikovillighet anerkjennes ikke i dagens helse-Norge.

NYE INITIATIVER. Diskusjonene og utviklingen har allerede skutt fart i USA. FDA har allerede utvist økt fleksibilitet ved utvidet bruk av hurtig-godkjennelser. The Right to Try, «Retten til å prøve», er allerede lovfestet på delstatsnivå i de fleste amerikanske stater.

Det gir terminale pasienter rett til å forsøke eksperimentelle behandlingsmetoder før de er godkjent av FDA. Mange andre initiativer er også på gang for å gi terminalt syke pasienter enklere tilgang til ny og utprøvende behandling. Debatten har etter hvert også kommet i gang i Norge.

Norsk helsevesen er nødt til å forholde seg til at forskjellige pasientgrupper har ulik toleranse for risiko. Helseminister Høie har varslet en utredning som skal komme til høsten. Det er bra. Utfallet av denne bør være at kalkulert og kontrollert risiko må anerkjennes i helsevesenet.

Ingen oppgitte interessekonflikter.