Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Når selv robuste kommuner blir for små

Forslaget om kommunal forankring av tannlegespesialister, i motsetning til legespesialister, bidrar ikke til å utvikle kvalitet. Men Venstre og KrF har fortsatt mulighet til å endre regjeringens feilgrep.

Annons:

Kronikk: Carl Christian Blich, universitetslektor ved Seksjon for samfunnsodontologi, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo

FØR SOMMEREN skal Stortinget ta stilling til et forslag som flytter spesialisttannhelsetjenesten til kommunene. Det finnes knapt ett faglig argument for skillet regjeringen gjør mellom tannlege- og legespesialister, men i behandlingen av Stortingsproposisjon Prop 71 L (2016-2017) kan det bli politisk flertall likevel.

Stortingsflertallet, bestående av regjerings- og støttepartiene, vedtok allerede i juni 2015 at tannhelsetjenesten skal overføres til kommunene. Svært mange stilte seg spørrende til at en tilsynelatende velfungerende helsetjeneste, på et område der folkehelsen har vist bemerkelsesverdig fremgang gjennom de siste 30 årene, skulle endres.

Regjeringens utgangspunkt var at større robuste kommuner må til for å sikre innbyggerne gode tilbud. Når kommunene slår seg sammen, kan de i tillegg få flere oppgaver.

Uten å vite hvor «robust» det nye kommunekartet ville bli, og uten å ha utredet hvilke konsekvenser en flytting fra fylke til kommune ville medføre, ble tannhelsetjenester pekt ut.

SAMARBEID. Man kan stille spørsmål om hva som er så spesielt ved vanlige tannhelsetjenester at de ikke kan forankres i kommunen, slik som alle andre primærhelsetjenester. Tannhelsetjenesten skal samarbeide med helsestasjoner, barnevern og helse- og omsorgstjenester, som alle er kommunale. Det er ikke veldig gode grunner til å se annerledes på tannhelsetjenesten. Med dagens kommunestruktur, enten regjeringens nye kart får leve videre eller ei, vil det ikke være befolkningsgrunnlag i alle landets kommuner til å ha eget tannlegekontor. Offentlig ansatte tannleger er bekymret for sterkere konkurranse om knappere økonomi i kommunene.

Bedre samarbeid med en styrket skolehelsetjeneste, og styrkede helsestasjoner, må sannsynligvis til for å nå frem til de barna som fortsatt har dårligst tannhelse. Tannhelsetjenesten alene har ikke alle svarene på hvordan dårlig tannhelse best forebygges hos den svinnende 10-prosenten av 18-åringer som i dag skiller seg negativt ut i statistikken. Disse ungdommene kan ha sammensatte utfordringer som krever bedre samhandling fra mange hold. At bidragsyterne får felles «eier», kan ikke være negativt.

Det samme kan sies om tannhelsen hos syke og pleietrengende i hjemmesykepleie og sykehjem. Det er i hverdagen, gjennom kosthold, sukkerinntak og tannpuss, at disse kan forebygge skader som de ofte er for syke til å få behandlet hos Tannhelsetjenesten.

HARMONISERING? Regjeringen omtaler lovendringene som skal til for overflyttingen som en «harmonisering». Det er imidlertid all grunn til å rette søkelyset mot disharmonien som ligger i forslaget om at spesialisttannhelsetjenesten og regionale kompetansesentra også skal bli kommunale.

Tannlegespesialistene utgjør cirka ti prosent av Norges tannleger. De fleste driver i privat virksomhet, og offentlig finansiering skjer i begrenset grad hvis vi ser bort ifra kjeveortopedene (reguleringstannleger). Den faglige begrunnelsen som regjeringen bruker for å forankre disse i kommunene, er uvanlig svak.

KORTSLUTNING. Om de regionale kompetansesentrene heter det: «Tannlegene ved sentrene vil stort sett samarbeide med offentlig ansatte tannleger, og da vil det være en fordel at de har samme arbeidsgiver».

Dette er en kortsluttet argumentasjon. Kommunalt ansatte spesialister ved kompetansesenteret i Bergen kommune kommer aldri til å få samme arbeidsgiver som de kommunalt ansatte allmenntannlegene på hele Vestlandet.

Departementet finner det videre «krevende» å gå opp en ny forvaltningsmessig grense som skiller allmenntannlegene og spesialistmiljøene. Dette er også en dårlig begrunnelse, når økt kvalitet på tjenestetilbudet og «harmonisering» er målet.

SAMORDNINGSANSVAR. Det vil derimot bli svært krevende for en kommune som Arendal, å skulle eie og drifte et regionalt spesialistkompetansesenter, der den relativt lille kommunen må avtale med alle andre kommuner i Aust- og Vest Agder, samt Telemark og Buskerud, om henvisninger til senteret. Hva om Hjartdal eller Tinn kommune, i likhet med flere andre, velger å henvise til Oslo?

Ansvaret for samordning må skje regionalt, ikke lokalt. Hvis ikke, risikerer Stortinget å motarbeide sine egne distriktspolitiske målsettinger som faktisk lå bak opprettelsen av regionale odontologiske kompetansesentre.

Les også: Pasientene betaler prisen

FEILGREP. Den bedrede tannhelsen gjør at befolkningsgrunnlaget for tannlegespesialister og regionale kompetansesentre i fremtiden må være stort nok til å opprettholde kompetansen. Dette er tvingende nødvendig for kvaliteten, og også dette fordrer at driftsansvaret legges regionalt. Forslaget om kommunal forankring av tannlegespesialister, i motsetning til legespesialister, bidrar ikke til å utvikle kvalitet.

Samarbeidspartiene, Venstre og KrF, har fortsatt mulighet til å endre det mest åpenbare feilgrepet fra regjeringen. Eksempelet Arendal burde tale for seg.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er også privatpraktiserende tannlege i Oslo. Han har vært president i Den norske tannlegeforening (2000–05), bystyremedlem for Høyre og medforfatter av Helsedirektoratets veileder: «God klinisk praksis i Tannhelsetjenesten – en veileder i nødvendig tannbehandling».

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Hilde Nordgarden 16.05.2017 09.30.08

    Tannhelsetjenesten trenger å være der resten av primærhelsetjenesten er. Og der resten av spesialisthelsetjenesten er. I praksis betyr det at Tannhelsetjenesten bør organiseres på kommunalt nivå, mens regionale odontologiske kompetansesentra og andre spesialiserte tjenester bør være i spesialisthelsetjenesten.

  • Pål Barkvoll 15.05.2017 22.55.21

    Det er ulogisk at ansvar for munnhule og kjever i dag er lagt til det fylkeskommunale forvaltningsnivået - mens ansvar for primærhelsetjenesten ligger til kommunene og spesialisthelsetjenesten til det statlige forvaltningsområdet. Hva er så spesielt med odontologi at det ikke kan organiseres på samme måte som den øvrige helsetjenesten? Det er på tide å tenke nytt - ikke minst for å få en bedre samhandling mellom de ulike gruppene i helsevesenet og på denne måten kunne fange opp de pasientene som faller mellom flere stoler. Når det gjelder de regionale odontologiske kompetansesentrene (ROK) som representerer spesialisttannhelsetjenesten bør disse organiseres på statlig nivå som den øvrige spesialisthelsetjenesten. Her vil samhandling være av betydning, ikke minst for å generere ny kunnskap og bidra til viktig innovasjon. Regjeringen foreslår at den enkelte kommune også skal overta ansvaret for ROK’ene. Dette vil neppe være en bærekraftig løsning for et spesialistmiljø.

  • JAN INGVE JELVIG 15.05.2017 17.49.17

    Det er grunn til å presisere at kronikkens forfatter fremhever den nedskalering som vil skje dersom spesialisttannhelsetjenesten på linje med allmenn tannhelsetjeneste overføres til kommuner. Det pekes på et fryktet tap av kompetanse som to samarbeidspartier til sittende regjering har mulighet til å forhindre. Dette feilgrep vil jeg som leder av kompetansesenteret i Arendal sammen med Carl Christina Blich, advare mot. Tannhelsetjenesten er ikke i stor nok grad kunnskapsbasert. De regionale kompetansesentrene skal sammen med universitetene bidra til slik praksis. Kommuner er ikke pålagt å drive forskning og har heller ikke bidratt til å etablere infrastruktur for slik. Her kan en henvise til spesialisthelsetjenesten som innenfor medisinske fag ivaretar forskningen som en del av det statlige ansvaret. . For å opprettholde kvaliteten vi til nå har tilkjempet oss, ber vi om å få beholde den regionale forankringen av vår virksomhet som Stortinget bad oss utføre.

  • Kommunalt ansatt 15.05.2017 14.32.00

    Mange små kommuner har sagt nei til sammenslåing, og kommer heller til å ha befolkningsgrunnlag for egne tannlegekontor. Likevel er det mange små kommuner som har offentlig tannlegekontor i dag. Da primærlegene ble "flyttet" fra stat til kommune i 1984, var det ikke pga at Staten ikke kunne fortsette med dette ansvaret. Men kommunene bør få overført oppgaver når dette er relevant. Blant annet for å styrke kommunene som tjenesteyter. Dette etterlyses fra blant annet mostandere av kommunereformen. Og når kommunene får ansvaret for tannlegene, må man håpe at det ansettes flere offentlige tannleger. Det er mange steder for få tannleger til å dekke dette behovet. Men tannlegene er ikke overraskende skeptiske til å bli kommunalt ansatt.

Nyheter fra startsiden

KREFTFORENINGENS TILDELINGER 2015-2017

Forskning på lungekreft er den store taperen1

ARBEIDERPARTIETS ALTERNATIVE BUDSJETT

Ap vil styrke sykehusbudsjettene3

NY STUDIE MED NORSKE PASIENTER

– Pasientene tror MR-funnene er fasiten4

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!