Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Nullvisjonen for selvmord – en farlig illusjon

Ja, helseminister Bent Høie: Dersom vi skal få ned tvang, trenger vi en modig ledelse. Som også erkjenner koblingen mellom selvmordsfrykt og tvang.

Annons:

Innlegg: Marianne Mjaaland, psykiater og forfatter

AMBISJONEN OM redusert tvang i psykisk helsevern deler vi, helseminister Bent Høie. Selvmordsfrykten vegrer du deg imidlertid mot å adressere. Det er forståelig. Koblingen er ubehagelig. Men hvis du vil forstå den virkeligheten vi klinikere befinner oss i og endrer vår tvangspraksis, er dette kjernen.

Egentlig burde det ha vært tilstrekkelig å formane oss om å følge loven. For loven om psykisk helsevern presiserer at selvmordsfare aldri er mer enn et tilleggskriterium. Hovedkriteriet er og blir psykose. Selvmordsfare alene kan altså ikke lovlig sett begrunne tvang.

UTFORDRINGEN. Samtidig er det en sterk forventning, slik helseministeren også presiserer, at antallet selvmord skal ned. Det ønsker vi alle. Hvert selvmord er en ulykke for den det gjelder – og dem rundt. Og denne føringen er det vi i psykisk helsevern som har fått i samfunnsoppdrag å innfri.

Utfordringen tar vi alvorlig. Daglig foretar vi selvmordsrisikovurderinger ved det minste varsel. Problemet er at våre vurderinger har så dårlig treffsikkerhet. Mens varslene myldrer. De aller fleste varsler blir (heldigvis) aldri til noe mer. Men hvilke, kan vi ikke vite. Det er bare i etterpåklokskapens lys, når et av de relativt sett sjeldne selvmordene har inntruffet og helsemyndighetene skal gjennomføre sine granskninger, at varselsignalene blinker overtydelige. Å spå i fremtiden, er så mye vanskeligere. Det er faktisk nærmest umulig.

ANSVARET. Det er her klinikeres «fantasifulle» tolkninger kommer inn. I møte med hver enkelt pasient som varsler selvmord, står vi alltid alene, med ansvaret og med frykten. Der og da overstyres fort myndighetenes føringer om mindre tvang. Ja, vi overstyrer også lovens bokstav. Vi forsøker å begrunne mistanke om en psykose som vi vet ikke foreligger, slik at vi «nesten» lovlig kan anvende tvang.

Og hadde dette ført til en massiv reduksjon av selvmord ville det kanskje vært verdt det? Problemet er at med risikovurderingenes manglende treffsikkerhet måtte vi kanskje ha sperret inne 25.000 for hver enkelt vi kunne ha reddet. Våre «fantasifulle» tolkninger holder daglig mennesker innlagt mot sin vilje, mens sjansen for at vi faktisk redder noen fra selvmord, er mikroskopisk.

NULLVISJONEN. I tillegg kommer at hver tvangsinnleggelse ikke bare krenker pasientenes menneskeverd og autonomi. Den hindrer dem også i egen recovery-prosess. Hver tvangsinnleggelse er et helsemessig «set back», slik mennesker som har vært utsatt for tvangstiltak av ulike slag stadig vitner om. Derfor tjener det deg til ære at du lytter til brukerne og pasientene i denne saken, Bent Høie.

Men vi ber deg også lytte til oss helsepersonell. For frykten for selvmordet er gjennomgripende. Den begynner med en nullvisjon for selvmord som er helt illusorisk. Ja, for de mest kompliserte recovery-prosessene er myndighetenes anbefaling tvert imot økt toleranse for selvmordsrisiko. Hvordan kan de samme myndighetene da tviholde på nullvisjonen? Det vitner om en manglende erkjennelse av livets og psykiatriens realiteter. Like lite som døden kan utryddes, kan selvmordet utryddes. Og vi holder oss vel tross alt ikke med en nullvisjon for død i samfunnet vårt?

FRYKTEN. Nullvisjonen skaper doble standarder og en frykt som sprer seg fra helsevesenets øverste ledelse, sildrer ned gjennom ledelseslagene til den treffer oss frontsoldater. Derfor tøyer vi lovens kriterier. Derfor benytter vi illegitim og skadelig tvang.

Ja, Bent Høie, skal vi få til reduksjon av tvang, trenger vi god ledelse. Vi trenger en ledelse som erkjenner både vår og våre pasienters virkelighet. Som gir oss ryggdekning i de vanskelige avgjørelsene. Som våger å ta sjansen på tilfriskning og liv, i stedet for en skinn-gardering mot død. Bare slik kan vi redusere tvang. Og trolig også redusere selvmord. For trygghet i alle ledd er den beste støtten en selvmordstruet pasient kan få.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har nylig utgitt boken «Tvang og tvil. En innsideberetning fra norsk psykiatri».

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Vi har problemer med kommentarfeltet vårt. Opplever du at kommentaren din har forsvunnet, er det ikke fordi vi har slettet den, men en feil med indeksen på nettsiden. Vi jobber med å reparere løsningen så fort som mulig. OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Lege 20.04.2017 12.00.50

    God ledelser er viktig. Det er dessverre en mangelvare i dagens helsebyråkrati og politiske ledelse. Bent Høie er intet unntak.

  • SånnR.D.Bare 19.04.2017 01.32.55

    Jeg har jobbet på legevakt og nå som LiS indremedisin, og er vant med å se ifra tidligere journalføringer at pasienter er blitt innlagt på paragraf 3-2 selv om man må strekke lovverket som en gummistrikk for at det skal samsvare med klinikken. På indremedisinsk avdeling, så ligger det nærmest en forventning om at pasienter er tvunget til å adlyde personale, jeg har hatt sykepleiere som har tilkalt politiet, når vanskelige emosjonelt ustabile pasienter velger å dra sin vei, og så har jeg vært den som har måttet kaste bort 60 minutter i et drit-travelt akuttmottak for å megle med pasient og politi, midt på natta. Psykiatere kommer på tilsyn, nærmest med en bestilling om at vi skal henvise pasient til psykiatrien på paragraf 3-2, stikk i strid med hvordan en vurdering skal skje av uavhengige leger. Grunnlaget for denne kulturen er nok en blanding av at folk generelt vurderer det krenkende med tvang som lite viktig, og ser at de unngår mest bråk av å følge det andre gjør: bryte loven.

Nyheter fra startsiden

HELSEKLAGE STREVER FORTSATT MED LANG SAKSBEHANDLINGSTID

Klagesaker må vente i opptil 2,5 år på behandling

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Høie om LIS-krisen: – OUS har ansvaret7

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

– For dårlig samhandling bidrar til unødige reinnleggelser10

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

Bare 1 av 6 helsepersonell oppgir bierverv2

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Ap-politiker: – Bent Høie må på banen9

550 LIS-LEGER VED OUS KAN STÅ UTEN JOBB

– OUS må selv rydde opp3

LEGER I SPESIALISERING VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS:

– Halvparten av LIS-legene risikerer å miste jobben8

550 LIS-LEGER KAN STÅ UTEN JOBB

OUS: – Vi skviser ikke ut leger1

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILLIONER

Har fortsatt tillit til Sykehuspartners direktør13

3200 kvinnelige leger og medisinstudenter bak opprop

Slår alarm om seksuell trakassering i norsk helsevesen8

IKT-SKANDALEN I HELSE SØR-ØST

Sykehuspartner skjulte 333 millioner3

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILL.

– Helt utilgivelig9

Klar for finalen i sangkonkurransen

Medisinstudent kan vinne The Voice

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!