Sykehusstreiken – og kjennelsen
Legeforeningen mener at arbeidsgivers praktisering av bestemmelsene er i strid med både norsk lov og internasjonale regler. Derfor vil vi forfølge denne saken videre.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Innlegg: Marit Hermansen, president i Legeforeningen
RIKSLØNNSNEMNDA har etter Legeforeningens oppfatning gått ut over sin kompetanse når de i sin kjennelse viderefører unntak fra arbeidsmiljøloven mot vår vilje. Spekters arbeidsgiverpolitikk har ført til at Legeforeningen gjennom to hovedoppgjør har måttet sette videre avtale om unntak fra loven i spill.
Rikslønnsnemndas kjennelse innebærer at grunnleggende rettigheter forankret i internasjonale konvensjoner settes til side.
PRØVEPERIODE. Som følge av Spekters ensidige fortolkning av inngåtte avtaler og flere rettstvister, gikk Legeforeningen inn i hovedoppgjøret i 2014 med krav om ikke å videreføre de vide, generelle unntakene fra arbeidsmiljøloven på sentralt nivå. Vi tilbød Spekter en ordning hvor arbeidsgiver lokalt kunne søke om unntak for hver enkelt plan.
Etter vanskelige forhandlinger og mekling, kom partene til enighet om videreføring av tariffavtalen på dette punkt, men med en klar presisering av at unntakene kun ble videreført ut tariffperioden – til 2016. Partene ga hverandre en betinget prøveperiode.
MANGLENDE RESPEKT. Mellom 2014 og 2016 erfarte Legeforeningen en arbeidsgiveradferd som opprettholdt en ensidig fortolkning og manglende respekt for Legeforeningens krav til forsvarlighet og kollektivt vern.
Innføringen av individuell planlegging i Østfold er ett eksempel. I 2016-oppgjøret gjorde Legeforeningen det derfor klart at betingelsen for videreføring av unntak var innfrielse av krav om rullerende planer. Dersom dette kravet ikke ble innfridd, kunne ikke Legeforeningen videreføre slike generelle unntak på sentralt nivå.
NØDVENDIG STREIK. Partene kom som kjent ikke til enighet i mekling, med det resultat at Akademikerne gjennomførte en helt nødvendig 35 dager lang streik i fjor høst. Streiken fikk bred støtte i befolkningen og fra en samlet fagbevegelse. Myndighetene grep inn med tvungen lønnsnemnd og overlot til et myndighetsoppnevnt organ å løse interessetvisten.
I behandlingen i Rikslønnsnemnda kom Akademikernes påstander tydelig frem: Enten måtte tariffavtalen presiseres for å sikre kollektivt vern i form av rullerende planer, eller så måtte tariffavtalen videreføres uten de vide unntakene fra arbeidsmiljøloven.
LOVBRUDD. Legeforeningen har altså trukket de vide, generelle unntakene fra loven. Men Rikslønnsnemnda har likevel valgt å fastsette unntakene i ny tariffavtale. Konsekvensen av dette er at en fagforening som en gang har gitt arbeidsgiver unntak fra arbeidsmiljøloven i en tariffavtale, aldri kan trekke dem tilbake uten at arbeidsgiver er enig. Selv ikke når fagforeningen, på grunn av arbeidsgivers praktisering av bestemmelsene, ikke lenger kan stå inne for at unntakene gir forsvarlige arbeidstidsordninger.
Dette mener vi er i strid med både norsk lov og internasjonale regler, og derfor vil vi forfølge denne saken videre.
Ingen oppgitte interessekonflikter
