Har små sykehus med akutt beredskap livets rett?

Dersom overordnet nasjonal helsepolitikk en gang skulle bestemme en dramatisk endring i forutsetningene for småsykehuset, må vi akseptere det. Men da risikerer vi også å miste den suksessen vi representerer.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Stein A. Øvre Storeggen, avdelingsoverlege, Ph.D. ved Ortopedisk avdeling, Tynset sykehus, Sykehuset Innlandet HF

HVA SKAL TIL for å kalle et sykehus en suksess? Det viktigste er kanskje så god kvalitet at pasientene vil til sykehuset, at det er stabile ansatte og en økonomi i balanse. Mot alle odds har Sykehuset Innlandet (SI) Tynset blitt en slik suksess, men hvordan har det skjedd?

Etter å ha jobbet ved et av Norges største sykehus i hele voksenlivet, oppleves hverdagen i et lite sykehus i fjellregionen forskjellig. Det er ikke størrelsen som er mest slående, men «limet»/ kulturen som holder sykehuset sammen.

STABILITET. I flere år har Tynset vært blant landets beste i pasienttilfredshet. Forskjellene mellom sykehusene er ikke store, men målbare. Opplevelsen for pasientene er god selv om sykehuset er aldrende. Kontakten med hele personalet avgjør hvordan pasientene opplever å bli ivaretatt.

Rekruttering av legespesialister har vært problematisk. Det er ikke på bygdene sykehuslegene gjerne bor. Allerede på 1990-tallet ble det tatt grep og de fleste er i dag langpendlere. De er fast tilsatte, godt voksne og jobber i turnus med intensive økter og lange friperioder. Samtlige stillinger har i en årrekke vært besatt med spesialister.

KOMPETANSE. Kolleger har indirekte spurt om vi har tilstrekkelig medisinskfaglig kompetanse på så lite sykehus. Man blir ikke uten videre «stor» lege av å jobbe i et stort sykehus. Men selvfølgelig er bredt faglig miljø et godt utgangspunkt for å bli dyktig. Helsepersonell er pålagt å vedlikeholde medisinsk kunnskap og ferdigheter.

Turnusen er slik at flere leger også har arbeid på sykehus utenfor Norge. For vårt sykehus er det en faglig berikelse at erfaring fra andre sykehus regelmessig sammenholdes med praksisen på vårt sykehus. Dette er en styrke for vår faglighet.

BEREDSKAP. At et lite sykehus har beredskap for ulykker, er ingen selvfølge. For befolkningen er vi trygghet for lokal behandling av små og større skader. Også for all biltransport gjennom Østerdalen er vi en beredskap.

Selvfølgelig skal aldri ambulansehelikopter lande her med kritisk skadde pasienter. De skal fly dit hvor ressursene er store – så lenge det er vær til å fly. Men vi må trene vår kompetanse. Regelmessige øvelser er forutsetning slik beredskap. Dessuten oppfylles alle krav i teoretisk og praktisk kursing.

TILLIT. Tynset er del av Sykehuset Innlandet (SI) som omfatter sykehusene i Oppland og Hedmark, og ligger 250 kilometer unna toppledelsen i Brumunddal. Kunnskap om lokale forhold blir brakt videre gjennom vår direktør til topps i Sykehuset Innlandet. Vår divisjonsdirektør har felles interesse med oss om å ivareta og utvikle sykehuset slik at det ikke legges ned eller endres til det ugjenkjennelige.

«Nasjonal helse- og sykehusplan 2016–2019» vedtok at Tynset skulle bestå som akuttsykehus på grunn av geografi og utfordringer i pasienttransport. Men både fra kolleger, enkelte politikere og andre, har Tynset vært foreslått som salderingspost.

Tilliten mellom fagmiljø og lokal ledelse skyldes at vår leder har Tynset som primær arbeidsoppgave – og en posisjon og funksjon ved direktørbordet i SI som gjør at vårt lille sykehus er synlig der beslutningene tas.

BEVISSTHET. Økonomi i balanse er suksess. Når slik suksess gjentas samtidig som man håndterer innsparingskrav, vitner det om kontinuerlig omstilling og vilje til å sette tæring etter næring. Å ligge i forkant av innsparingskrav, gir sykehuset «styringsfart» i forhold til å lete etter innsparinger når underskudd er virkelighet.

Virksomheten har bidratt positivt i regnskapene i SI gjennom mange år. Noen hevder at budsjettoverføringene til driften er for høy siden økonomien går så bra. Men det har aldri kommet ekstramidler til Tynset. I forhold til folketallet og akuttfunksjonen er vi ti prosent underfinansiert i forhold til de andre sykehusene i SI. Intern omstilling og bevisst prioritering har vært den harde og tunge vei.

SÅRBARHET. Jo mindre organisasjonen er, desto viktigere er innsatsen til hver enkelt. Vi har turnusleger som er helt avgjørende for å få driften til å gå. Å få dem til å vokse inn i rollen som ansvarsbevisste, arbeidsomme og faglig dyktige kolleaer, er i alles interesse. Vi må stole på at alle ansatte løser oppgavene de er satt til.

Tynset sykehus er en suksess, men sårbar. Vårt lille sykehus vil alltid være i endring. Vi må håpe at kulturen og limet i sykehus forblir uendret og at vi kan få være med å ha en hånd på rattet i den videre utviklingen. Dersom overordnet nasjonal helsepolitikk en gang bestemmer dramatisk endring i forutsetningene for sykehuset, må vi akseptere det. Men da risikerer vi også den suksessen vi representerer. Enn så lenge er vi stolte og ved godt mot.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 03/2017

Powered by Labrador CMS