Fikk ikke flertall for plan om å utrydde hepatitt C

Tirsdag 14. februar skal Stortinget ta stilling til et forslag om en nasjonal handlingsplan mot hepatitt C. Et flertall i Stortingets helse- og omsorgskomité – bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti – ønsker seg imidlertid ikke en handlingsplan mot sykdommen. Det kom frem da komiteen behandlet forslaget før helgen.

– Jeg synes det er skuffende at forslaget ikke fikk flertall i komiteen. Nå er det Kristelig folkeparti det henger på. Jeg tror det vil vekke reaksjoner blant brukerorganisasjonene at KrF ikke støtter dette, og jeg ønsker dem velkommen til å stille seg bak forslaget i Stortinget, sier stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) til Dagens Medisin.

Hun er bekymret for at den norske innsatsen mot hepatitt C vil bli usystematisk uten en slik plan, og mener Norge vil være lite egnet til å nå målene satt av Verdens helseorganisasjon (WHO) om å utrydde sykdommen.

Vil behandle alle
Senterpartiet forslår å be regjeringen legge frem en handlingsplan «med målsetting om at det innan 2025 ikkje skal skje smitte eller dødsfall av hepatitt C i Norge, og at alle pasientar får tilgang til trygg og effektiv behandling».

Som del av en slik handlingsplan etterlyser partiet en utredning med sikte på å gi effektiv behandling til alle som er smittet, i løpet av en periode på fem til 15 år. I tillegg etterlyser Senterpartiet en rekke forpliktende tiltak for å få bedre informasjon om forekomsten og spredningen av infeksjonen, bedre diagnostikk og flere smitteforebyggende tiltak.

Bakteppet for representantforslaget er at Verdens helseorganisasjon (WHO) ba medlemslandene utarbeide strategier for hvordan de skulle utrydde virale hepatitter. Basert på et utkast fra Folkehelseinstituttet la regjeringen frem sin strategi i fjor sommer. Imidlertid har regjeringens hepatittstrategi fått kritikk for å være uforpliktende og lite konkret. Blant annet gikk flere bruker- og pårørendeorganisasjoner på rusfeltet sammen om et opprop der de kaller dokumentet skuffende og lite ambisiøst.

Savner FHI-tiltak i strategi
Toppe mener regjeringens strategi har liten verdi sammenlignet med Folkehelseinstituttets utkast: Mens FHI foreslo en målsetting 20 prosent reduksjon av nye hepatitt C-tilfeller innen 2020 og 70 prosent reduksjon innen 2030, foreslår regjeringen en målsetting om at «smitten av hepatitt i Norge holdes på dagens lave nivå». Sp-politikeren peker dessuten på at FHI forslo en rekke tiltak for å oppdage, forebygge og behandle virussykdommen, og mener disse i liten grad er å finne igjen i regjeringens strategi.

– Nå ser vi at det skjer forbedringer i tilgangen til legemidler, gjennom innkjøpsordningen. Det er positivt, men hvis vi skal utrydde hepatitt C, handler det ikke kun om billigere legemidler. Det må skje i kombinasjon med aktivt forebyggende arbeid, og vi må diagnostisere flere. Det er sannsynligvis mange som går rundt og ikke vet at de er smittet, sier Toppe.

– Bør skje i tjenesten
Da forslaget ble behandlet i Stortingets helse- og omsorgskomité, innvendte regjeringspartiene og KrF at «en egen handlingsplan rettet mot hepatitt C ikke er et arbeid som på detaljnivå bør gjøres i departementet, men som bør håndteres innenfor helse- og omsorgstjenestene».

De mener dessuten at regjeringens overordnede strategi mot virale hepatitter gir et godt grunnlag for å bekjempe sykdommen.

– Skal man øke innsatsen mot hepatitt C spesielt, mener KrF at den overordnede strategien må brytes ned i hvert enkelt helseforetak, kommune og institusjon hvor man har brukere med hepatitt C eller andre smittsomme lidelser, og ha egne planer for disse, sier stortingsrepresentant Olaug Bollestad (KrF) til Dagens Medisin.

Vil ikke snu i saken
KrF-politikeren forteller at det er lite aktuelt for partiet å snu i denne saken.

– Vi mener det er viktig å ha mer målrettede tiltak mot hepatitt C, og har tro på at dette best utarbeides i feltet. Derfor snur ikke KrF slik vi ser det nå, sier Bollestad.

Tilbake til Politikk og økonomi