Utredning og behandling til riktig tid

Innlegg: Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF
Øistein Winje, leder i brukerutvalget for Helse Sør-Øst RHF

VENTETIDER OG håndtering av henvisninger og ventelister er viktig i sykehusene. For befolkningen er det avgjørende at henvisninger blir vurdert på en forsvarlig og korrekt måte, både med tanke på pasientenes rettigheter, medisinske prioriteringer og lovverk. Derfor er det både viktig og riktig at det stadig pågår debatt om dette temaet.

For pasientene er hele forløpet viktig. Dette betyr at sykehusene ikke bare må sikre at pasienten får første time innen fastsatt tid, men at også videre avtaler, i form av utredning, behandling eller kontroller, kommer til rett tid.

UTREDNING FØRST? Et diskusjonstema er om pasienten skal mottas til utredning eller behandling. Med et rent kirurgisk perspektiv kan man tenke seg at det å sette frist til operasjonstidspunktet, er det mest korrekte. Dette gir imidlertid ikke mening for det store antallet pasienter som ikke skal behandles med en operasjon. Cirka 80 prosent av tilstandene som beskrives i prioriteringsveilederne, skal henvises til utredning først slik at videre behandling kan avklares. Det er altså et stort antall pasienter som skal og må henvises til utredning.

Når det gjelder pasientforløp hvor det åpenbart er en kirurgisk problemstilling, er det heller ikke så rett frem. Oversikter fra Norsk helseatlas viser at det er en stor variasjon i bruk av kirurgisk behandling i Norge. Det er ikke, og skal ikke være, riktig å gi pasienten rett til en operasjon uten å ha gjort en utredning der pasienten i et møte får god informasjon, og kan ta et riktig valg sammen med ansvarlig behandler. Når vi da i tillegg vet at kun én av fire – fem pasienter som vurderes ved en ortopedisk poliklinikk, faktisk ender opp med en operativ behandling, støtter det vårt syn på at mottak til utredning er det riktige alternativet for de fleste pasienter.

HISTORISK. Pasient- og brukerrettighetsloven ble endret i november 2015. For de pasientene som før endringen ikke hadde rett til en juridisk frist for når helsehjelpen skulle være påstartet, er sykdomsbildet ofte uklart. De henvises derfor til utredning først, noe som medfører at flere pasienter nå mottas til utredning før videre behandling avklares.

Gjennom iherdig innsats fra medarbeiderne i våre sykehus har Helse Sør-Øst nå historisk kort ventetid inn til sykehusene. Tall fra Norsk pasientregister viser at antallet nyhenviste pasienter er relativt uendret på nasjonalt nivå fra 2012 til 2016. Dette gjelder også antallet pasienter som har fått helsehjelpen påstartet. Videre har antallet avviste pasienter gått ned ni prosent i samme periode. Det betyr at flere pasienter får helsehjelp i spesialisthelsetjenesten; cirka 13.000 flere pasienter.

Ser man på aktivitetsstatistikken, levnes det ikke noen tvil om at det har vært en sterk vekst i pasientbehandlingen fra 2012, og større enn befolkningsveksten i samme periode. Aktivitetsveksten er på tolv prosent, noe som er en økning på cirka 710.000 sykehusopphold. Det har altså vært en sterk vekst i aktiviteten samtidig som ventetiden har gått kraftig ned.

HELE PASIENTFORLØPET. Like viktig som at pasienter sikres start av helsehjelp innen den fristen som er satt, er at pasienter som skal inn i et videre forløp, får sine avtaler til riktig og avtalt tid. Derfor har vi i 2016 startet med en indikator som følger dette. Denne indikatoren er vi nå pålagt å følge gjennom oppdraget som er gitt til spesialisthelsetjenesten i 2017.

Her er det relevant å vise til pakkeforløpene for kreft. De skal sikre at både oppstart, utredning og behandling foregår uten unødvendig venting. I pakkeforløpene er det definert målepunkter for å se om vi innfrir de forløpstidene som er satt. Vi kan i dag se at dette i stor grad gjør at de pasienter som har mistanke om kreft, får et betydelig raskere forløp enn tidligere. Pakkeforløp kommer nå også for pasienter med hjerneslag og innen psykisk helsevern.

TETT DIALOG. Det arbeides kontinuerlig med forbedringer av pasientforløpene i våre sykehus. Tett dialog med ansatte og brukere er en forutsetning for at vi skal lykkes. De sitter med viktig informasjon om hva som bør endres for å nå målet om en sammenhengende helsetjeneste der utredning og behandling gis til rett tid.

Ved å innfri pasientens rett til oppstart av helsehjelp innen fristen, og samtidig arbeide med å sikre at tidsfrister i det videre pasientforløpet innfris, mener vi at ventetidene og unødig variasjon reduseres samtidig som pasientens reelle muligheter til samvalg ivaretas. Målet er at både utredning og behandling blir gjennomført til riktig og avtalt tid.

Ingen oppgitte interessekonflikter