Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

HELSEUTGIFTER: – I det store bildet er det er viktig utgangspunkt å vite hvor vi ligger fordi det gir et felles utgangspunkt for diskusjon og gir en oppfatning av hvor vi skal, sier helseminister Bent Høie (H).

HELSEUTGIFTER: – I det store bildet er det er viktig utgangspunkt å vite hvor vi ligger fordi det gir et felles utgangspunkt for diskusjon og gir en oppfatning av hvor vi skal, sier helseminister Bent Høie (H).

Ba OECD finne fasit: Bruker Norge mye eller lite på helse?

Helseminister Bent Høie (H) ba OECD finne ut av om Norge bruker mye, passe, eller lite på helseutgifter, sammenlignet med andre land vi kan sammenligne oss med.

Annons:

Etter en årelang debatt om hvorvidt Norge bruker mye eller lite på helse sammenlignet med andre land i Europa, ba helseminister Bent Høie (H) OECD om å finne svaret.

"Begge sider tar feil"
OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, har vurdert om Norge bruker mye eller lite på helsetjenester, og da særlig i somatikken.

De ulike indikatorene de vanligvis bruker i sine analyser har gitt ulike resultater, og dette har vært noe av årsaken til debatten. Nå konkluderer OECD forskerne i en rapport, som tirsdag ble overrakt helseministeren i Paris.

Les hele rapporten her.

Rapporten sammenligner utgiftene til somatisk spesialisthelsetjeneste med fem andre høyinntektsland: Danmark, Sverige, Nederland, Sveits og Tyskland.

Helseminister Bent Høie sier til Dagens Medisin at man nå har fått svaret på det som har vært hoved-diskusjonen i Norge:

– Rapporten gir oss svar på at ved å bruke begge disse ytterpunktene, så gir det oss ikke noe godt sammenligningsgrunnlag.

– Det enkle svaret er at begge ytterstandpunktene i debatten, er feil: De som hevder Norge bruker overraskende lite på helse, og de som hevder Norge bruker svært mye på helse. Rapporten tar ikke standpunkt i diskusjonen, men den bør gi oss en felles oppfatning.

Må bruke mer på helse fremover

– Hvor står så Norge når det kommer til helseutgifter?

– Når man ser på helseutgifter som helhet, og spesielt knyttet til somatikken, så er det slik at blant de rike landene i OECD; så ligger Norge på nivå med Danmark og Nederland. Vi bruker mer enn Sverige, sier Høie.

Og Norge bruker mindre enn Sveits og Tyskland, ifølge rapporten.

– Hva forteller det oss?

– At vi ligger omtrent der som andre land med lignende økonomi og type helsesystem ligger. Og det forteller at på bakgrunn av hvordan befolkningen utvikler seg; aldersutvikling og så videre, så vi må være forberedte på å bruke mer ressurser på helse i årene fremover, sier Høie.

– I det store bildet er det er viktig utgangspunkt å vite hvor vi ligger fordi det gir et felles utgangspunkt for diskusjon og gir en oppfatning av hvor vi skal. De som har laget rapporten sier hensikten med den ikke er å få svar på om vi bruker for mye eller for lite, eller får nok igjen, men rett og slett å vise hvor vi ligger, sammenlignet med andre land.

Skal forske på helseansattes tidsbruk
Forfatterne av rapporten er tydelige på hva som kan være hovedårsaken til høye sykehuskostnader i Norge: Høy sykepleierdekning i sykehusene.

Men nå vil Høie forske på hvorfor andelen helseansatte, særlig sykepleiere, er så høy i Norge, sammenlignet med de andre landene.

– Dette er tall vi må gå dypere inn i. Vi tar tilbakemeldingene fra ansatte som opplever en travel hverdag på alvor, og vil gi Folkehelseinstituttet oppdrag om å forske på tidsbruken til de ansatte i helsetjenesten. Dette er et tema som går igjen, og vi ser at vi har svake forskningsdata på dette. Det er ingen reell forskning på hva de ansatte bruker tiden på, sier Høie, som sier vi med slik forskning vil få et faktabasert grunnlag for en god diskusjon om dette, sier han.

Sykehusansatte
Andelen av sykehusansatte i Norge som er sykepleiere, er på 41,5 prosent, noe som er høyere enn hos de andre landene. I Sveits er andelen 30,4, I Nederland 26,3 og i Danmark 34,8. Tyskland har en sykepleierandel på 38 prosentm ifølge rapporten.

Men - Norge har til gjengjeld en høyere andel hjelpepleiere enn de andre landene, og Danmark, Tyskland og Sveits har såkalte associate nurses, noe som kan bidra til å forklare tallene. Forskerne maner imidlertid til å utvise forsiktighet i tolkningen av resultatene. Faktorer som nye legemidler og avansert teknologi gjør at fysiske ressurser generelt er vanskelig å sammenligne.

Legedekning på sykehusene
Når det kommer til legedekning i sykehus ligger Norge (12,9) høyre enn Nederland (10,7) men lavere enn Danmark og Tyskland, som har en legedekning på henholdsvis 14,3 og 16,4 prosent.

Rapporten handler først og fremst om ressursbruk, presiserer Helse- og omsorgsdepartementet.

– De viktigste målene er uansett kvalitet og resultater for pasientene. Ifølge OECDs sammenligninger scorer Norge godt på noen indikatorer som for eksempel overlevelse for livmorhalskreft og brystkreft, men ligger dårligere an på andre som for eksempel ventetider.

Slik måles helseutgifter
To måter å måle helseutgifter blir brukt: Helseutgifter målt som andel av BNP, og helseutgifter per innbygger til USD PPP; Helseutgiftene omregnes til en felles valuta og justert for forskjeller i kjøpekraft.

Les mer om helseregnskap hos Statistisk sentralbyrå

Kommentarer

  • Eldar Solum 20.01.2017 15.28.30

    Pst......(Det er valg-år).

  • Finn Gaute Pedersen 19.01.2017 19.05.32

    Håper at vår helseminister endelig klarer å får noe til ,det har jo ikke sjedd noe som helst før. Det virker som om det å reise på møter er viktigere enn å ta bort problemene på hjemmebasis. Ette tips til han ville være å lytte til sine kollegar i andre land som ikke ser ut til a ha samme problemet. ,En lang rekke kreftlungepasienter som er urettferdig behandlet vil dø mens de venter på at alle møtene er overstått.. Vi ber vår helseminister om å ta tak å får noe gjort for en gang skyld.

  • Nettopp 18.01.2017 08.33.58

    ... Og så kan vel Amnesty og Europarådet få oppgaven å finne ut om det er en fryktkultur, om det gjengjeldes, om varslere er trygge i norsk helsevesen osv.

  • Hans Erik Heier 17.01.2017 22.30.01

    Der det gjort sammenligninger om hvor mye som brukes på administrasjon? Er det riktig at det er like mange byråkrater som leger i norske sykehus? Hvis Folkehelseinstituttet skal gjøre noe meningsfylt her, må det være å se på hva byråkratene og "lederne" bruker tiden på. Og: Jo flere byråkrater, desto flere møter, der fagfolkene (ofte for syns skyld) også må delta. Hovedspørsmålet må være: Har vi en optimal administrasjon og ledelse i våre sykehus? Svaret er selvsagt NEI -men hvordan skaffer vi oss det?

  • lege 17.01.2017 21.20.23

    Da klarer vel Høie å finne ut hvor mange sykehussenger vi har i Norge i forhold til sammenlignbare land? Gjerne også hvordan utviklingen har vært de siste 20 årene.

  • rådgiver 17.01.2017 20.48.56

    Til Lege. Angående påstanden om at det er like mange helsebyråkrater som overleger. Hvor har du det fra? Overlege er en tittel som er ganske lett å definere, men hvordan er "helsebyråkrat" definert? Selv jobber jeg i administrasjonen. Er jeg en helsebyråkrat skal tro?

  • Lege 17.01.2017 20.21.55

    Beklager: Høie skulle det være. Vet dere forresten at det er like mange helsebyråkrater i Norge som det er antall onerleger? Litt rart da med tanke på at planlegging kan skje på nettet mens helsepersonell faktisk må være i nærheten av den syke om de skal kunne hjelpe. Tenk om vi kunne få 10% av disse stillingen som sekretærstillinger på sykehusene i steden. Da hadde vi hatt folk som kunne fylle opp ledige timer på kort varsel. Psykiaterne gjør faktisk nesten alt papirarbeid selv, bortsett fra å klistre frimerke på konvolutter, dyre brev spør du meg. Jeg er knallgod på å bytte toner på skriveren min, tar omtrent samme tiden som en kontroll. DRG tips kan vi også komme med, 70 millioner samfunnskroner spart pr år med mitt forslag om vi gjør som Finland og Kanada. Spør oss. Vi hjelper gjerne til!

  • Lege 17.01.2017 19.56.57

    Bra Høye. Så kan dere gjerne regne litt på hva tilleggskostnadene blir for å ha ett fullgodt helsevesen med vaktlag og spesialister i ett laangt land, vi når faktisk helt ned til Roma om vi snur Norge på hode. Vi er omtrent like mange i Norge som i Berlin med oppland. Likevel har vi ambisjoner om å være like gode også på sjeldne tilstander som våre større naboer i Europa. Jeg synes vi fortjener honør og ikke Spekter retorikk for innsatsen. Om du visste hvilken frivillig innsats som legges ned rundt omkring for å opprettholde beredskapen for sjeldne tilstander hadde du kanskje blitt litt flau.

  • Trude Basso 17.01.2017 18.12.27

    Kjempebra Høie! Mer sånn! Dette er bra for sykehusdebatten for vi må jo vite hva vi har å forholde oss til hvis vi skal komme oss noen vei! Profaktualisme!

  • Nettopp 17.01.2017 15.11.45

    Viktige opplysninger. Da skal altså ikke lenger ørene tutes fulle om at Norge bruker mest av alle på helse! OECD har vel også en mening om effektiviteten av monopoler? Men da må de kan hende spørres spesielt om det.

  • T.K 17.01.2017 14.59.29

    Hvorfor ikke se på forvatningsnivåene , utvalg, antall direktører osv.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!