– Behov for bedre oppfølgingsrutiner

En ny doktorgradsavhandling fra det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo undersøker om behandlingen av pasienter med rusmiddelforgiftning på legevakt i Oslo er god nok.
I tillegg ble oppfølgingsrutinene av pasientene undersøkt, og hva som skjedde med pasientene i etterkant av innleggelsen på legevakten.

God nok behandling
Doktorgradsstipendiat Odd Martin Vallersnes ved institutt for helse og samfunn ved UiO, som står bak avhandlingen, sier det er spesielt for Oslo at så mange med rusforgiftning blir behandlet på legevakten, mens de andre steder i landet ofte blir sendt rett til sykehus.
– Vi fant ut at behandlingen på legevakten er god nok. Nærmest ingen kom tilbake med behov for ytterligere behandling av den samme forgiftningen, og ingen pasienter døde av uoppdagede tilstander. Likevel er det oppsiktsvekkende at ni prosent kom tilbake med ny rusforgiftning i løpet av en uke, sier Vallersnes.

Ti prosent henvist
Når antallet som kommer tilbake med en ny rusforgiftning er høyt, viser det at det er viktig å følge opp pasientene. Bare ti prosent av pasientene ble henvist til spesialisthelsetjenesten, forteller Vallersnes.
– Nesten alle pasientene som ble henvist til spesialisthelsetjenesten møtte opp. Kun fire prosent ble anbefalt å ta kontakt med fastlegen sin, men av dem gjorde halvparten dette. Blant de øvrige var en fjerdedel av pasientene hos fastlegen den første måneden etter forgiftningen. Dette viser at både henvisning og å anbefale kontakt med fastlege er nyttig, sier han.

Beskyttende effekt
En stor andel av de alkoholforgiftede er ungdommer og unge voksne på helgefylla. I 2010, rett før studien startet, startet Legevakten i Oslo opp et eget tiltak for unge pasienter med rusmiddelforgiftning. Nå får pasienter opp til 23 år snakke med en sosionom når de våkner opp og de blir også fulgt opp med en telefonsamtale.
– Vi ser en betydelig økning i antall henvisninger til videre oppfølging i denne gruppen, fra 27 til 43 prosent etter at dette tiltaket ble innført.
Vallersnes forteller at man ser en beskyttende effekt på pasientgruppen som helhet når de får oppfølgning i etterkant, og at det derfor må bedre oppfølgingsrutiner må på plass.
– På sikt ser vi at det ikke går like bra med disse pasientene som den øvrige befolkningen. Dødeligheten er fem ganger så høy som forventet, og for de unge er den 10-15 ganger så høy som forventet. Andre studier viser også at det å være i oppfølging gjør at denne gruppen lever lenger.

Slipper fulle akuttmottak 
Vallersnes trekker frem at det finnes flere fordeler med å behandle pasienter med rusforgiftning på legevakt i stedet for på sykehus.
– Man slipper å sende folk langt av sted med ambulanse, og vi er også rimelig sikre på at vi gjør behandlingen billigere enn på sykehus. I tillegg unngår man stappfulle akuttmottak, avslutter han.