Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ET PARADOKS: – Det er et paradoks at det ikke satses på de viktigste tiltakene som kan forebygge utviklingen, sier avdelingsoverlege Terje Tollåli ved Nordlandssykehuset. Foto: Børre Arntzen

ET PARADOKS: – Det er et paradoks at det ikke satses på de viktigste tiltakene som kan forebygge utviklingen, sier avdelingsoverlege Terje Tollåli ved Nordlandssykehuset. Foto: Børre Arntzen

Fikk ned reinnleggelsene for kolspasienter

Kols-syke blir hyppigst reinnlagt av 11 grupper eldre pasienter. Nordlandssykehuset klarte å få ned sykehusinnleggelsene gjennom enkel intervensjon mot kommunene.

Annons:
“Sykehusene har fraskrevet seg ansvaret, og kommunene har ikke noe tilbud. ”

- Terje Tollåli, avdelingsoverlege ved Nordlandssykehuset

Tall fra Kunnskapssenteret viser at astma- og kols-syke er den gruppen pasienter over 67 år med høyest risiko for å bli innlagt på nytt 30 dager etter førstegangsinnleggelse.

Det viser tall for 11 ulike pasientgrupper i fjor. Sannsynligheten for å bli re-innlagt ved astma og kols var 27,5 prosent, mens risikoen for reinnleggelse ved hjertesvikt var 24 prosent og 20,4 prosent for lungebetennelse.

Tok enkle grep
Avdelingsoverlege Terje Tollåli ved Lungeavdelingen på Nordlandssykehuset mener at tallene fra Norsk pasientregister (NPR) over innleggelser og andelen av reinnleggelser hos kols-pasienter, er unødvendig høye. Selv tok sykehuset grep for noen år siden.

– Vi fikk en person i en halv sykehusstilling som skulle se på dem som ble innlagt, og på hvordan vi kunne forlenge den behandlingen vi starter opp under innleggelsen og som vi vi har tro på kan forebygge reinnleggelser. Dette omfattet, i tillegg til medisinsk behandling, ernæringsscreening, kostintervensjon og fysioterapi. Ved å intervenere inn mot kommunene, klarte vi å redusere reinnleggelsene med 30–40 prosent hos de tyngste kols-pasientene, som kanskje hadde seks-ti innleggelser i året, forteller Tollåli til Dagens Medisin.

– Hva er disse tiltakene?

– Det er hverdagsrehabilitering, ikke primært medisiner. Som et resultat av at refusjonen for rehabilitering har gått betydelig ned, bygges hverdagsrehabiliteringen ned. Flere store studier finner at det viktigste for å stabilisere kols og unngå forverring, er ernæring og fysisk aktivitet. Så det er et paradoks at det ved behandling av kols ikke satses på de viktigste tiltakene som kan forebygge denne utviklingen.

Handler om holdninger
Prosjektet varte i tre år.

– De som er lagt inn, har ofte vært syke over lengre tid. Å klare å holde trykket på ernæring og fysisk aktivitet etter utskriving, ser vi gir mindre reinnleggelser. Dette viser hvor lite som skal til; det handler mye om holdning og fokus på det vi gjør. Vi klarte dette uten ekstra ressurser ut over en halv sykepleierstilling. Det er helt klart at intervensjon betyr mye. I en periode hvor vår sykehusansatte var sykmeldt, gikk andelen av innleggelser opp.

– Hva gjorde kommunene annerledes?

– I stedet for bare å levere mat, hjalp hjemmesykepleien til med tilbereding, og de så på at pasientene klarte å spise. De dårligste fikk enkle treningsøvelser hjemme, de andre ble samlet i treningsgrupper. Dette skjedde innenfor de rammene kommunen hadde. Vi så at mange kunne fortsette å bo hjemme gjennom bedre ADL-funksjon, det vil si evnen til å klare seg selv i hverdagen, sier Tollåli, som legger til:

– Medisiner er ikke det viktigste, men å få kols-pasienter til å spise og til å være fysisk aktive. Men det store fokuset er på medisiner, og det brukes mye legemidler, selv om disse i stor grad bare letter symptomene.

Faller mellom to stoler
Dødeligheten ved kols er høy.

– Det å miste fettfri kroppsmasse og å falle i fysisk aktivitet, målt ved å bruke mer enn seks minutter på å gå 150 meter, gir økt dødelighet hos kols-syke med samme lungefunksjon. Vi kunne ha senket antallet innleggelser og reinnleggelser betydelig hvis vi hadde hatt et bedre tilbud, som for eksempel gågrupper eller tilbud om styrketrening. Men dette får vi ikke til i Norge, sier Tollåli.

Han viser til at kols-pasienters totale kapasitet ofte aldri kommer opp på samme nivå som før forverring.

– Det tar minst 8–12 uker før de er tilbake i den formen de hadde før innleggelse. I disse ukene har de tung pust som gjør at det blir vanskelig å spise, som igjen gir mindre overskudd til fysisk aktivitet. Mindre fysisk aktivitet gir økt slimdannelse med grobunn for bakterier og økt risiko for infeksjon og gir tap av muskulatur – som er det første som forbrennes når man spiser dårlig. Dette gjelder både de klassiske tynne kolspasientene og de lett overvektige.

– Hvem har ansvaret for rehabiliteringen?

– Kols-pasientene faller mellom to stoler fordi sykehusene har fraskrevet seg ansvaret, og fordi kommunene ikke har noe tilbud. Det er en kjempetrist situasjon, sier Tollåli.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Vi har problemer med kommentarfeltet vårt. Opplever du at kommentaren din har forsvunnet, er det ikke fordi vi har slettet den, men en feil med indeksen på nettsiden. Vi jobber med å reparere løsningen så fort som mulig. OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Kari Skrautvol 19.11.2016 08.42.00

    Sykepleierstudentene jeg har ansvar på ved lungemedisin ved Ahus tipset meg om dette innlegget. Det er dette som er veien gå fremover. Se egen forskning på PubMed og ernæring og fysisk aktivitet hos IBD pasienter. Dette handler om det samme. Vi skal følge opp dette videre og bedre behandlingstilbudet. Endelig flere som ser at ved å analysere situasjon så er det nye veier inn til bedring

Nyheter fra startsiden

HELSEKLAGE STREVER FORTSATT MED LANG SAKSBEHANDLINGSTID

Klagesaker må vente i opptil 2,5 år på behandling

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Høie om LIS-krisen: – OUS har ansvaret6

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

– For dårlig samhandling bidrar til unødige reinnleggelser8

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

Bare 1 av 6 helsepersonell oppgir bierverv2

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Ap-politiker: – Bent Høie må på banen8

550 LIS-LEGER VED OUS KAN STÅ UTEN JOBB

– OUS må selv rydde opp3

LEGER I SPESIALISERING VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS:

– Halvparten av LIS-legene risikerer å miste jobben8

550 LIS-LEGER KAN STÅ UTEN JOBB

OUS: – Vi skviser ikke ut leger1

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILLIONER

Har fortsatt tillit til Sykehuspartners direktør13

3200 kvinnelige leger og medisinstudenter bak opprop

Slår alarm om seksuell trakassering i norsk helsevesen8

IKT-SKANDALEN I HELSE SØR-ØST

Sykehuspartner skjulte 333 millioner3

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILL.

– Helt utilgivelig9

Klar for finalen i sangkonkurransen

Medisinstudent kan vinne The Voice

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!