Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

DIAGNOSTIKK: Ultralyd av carotis (halspulsåren) kan avdekke forsnevringer som kan opereres. Illustrasjonsfoto: Arkiv

DIAGNOSTIKK: Ultralyd av carotis (halspulsåren) kan avdekke forsnevringer som kan opereres. Illustrasjonsfoto: Arkiv

Fastlegene er ikke «bremsen»

Forsinkelser frem til operasjon av forsnevring i halspulsåren (carotisstenose) ligger i hovedsak på pasientene og sykehusene.

Annons:
“Pasienter med carotisstenose legges ofte inn som øyeblikkelig hjelp, og det haster faktisk å få dem på operasjonsprogrammet.”

- Knut E. Kjørstad, karkirurg og avdelingsoverlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN)

Mandag ble data fra det nasjonale kvalitetsregisteret for karkirurgi (NORKAR) publisert. Ifølge registeret var bare 64 prosent av pasientene med carotisstenose operert innen to uker fra henvisning til operasjon – som er anbefalt tid.

Andelen varierte betydelig mellom sykehusene – fra 14 til 80 prosent.

Les saken: Halvparten utskrives med optimal medisinering

Mens NORKAR ikke kan si noe om hvor forsinkelsene ligger, har den nasjonale, norske carotisstudien data på dette.

Henviste samme dag
Carotisstudien avdekker at forsinkelsene delvis ligger på pasientene, som bare i 54 prosent av tilfellene oppsøkte lege samme dag som de fikk symptomer.

Men også sykehusenes nevrologiske og karkirurgiske avdelinger en betydelig «brems». Fastlegene derimot ser ut til å ha stor forståelse av hastegrad – og 84 prosent av pasientene ble henvist samme dag som de oppsøkte fastlegen sin.

Det forteller avdelingsoverlege Knut E. Kjørstad ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). På vegne av Norsk karkirurgisk forening la han frem dataene fra den prospektive studien på europeisk kongress i høst.

Resultatene er i stor grad sammenfallende med dataene fra NORKAR hva gjelder andelen som ble operert innen to uker.

– Pasienter med carotisstenose legges ofte inn som øyeblikkelig hjelp, og det haster faktisk å få dem på operasjonsprogrammet. Det står nok ikke på uvilje eller uvitenhet på operasjonssiden, men skyldes muligens manglende kapasitet. Hvorfor nevrologene bruker tid, vet vi ikke, sier Knut E. Kjørstad til Dagens Medisin.

Får nye hendelser
Dataene fra studien viste at 6,8 prosent hadde hatt en ny nevrologisk hendelse, som hjerneslag, i tiden fra henvisning og frem til kirurgi.

– Vi har kontroll på nye nevrologiske hendelser bare fra pasientene blir henvist til kirurgi og frem til operasjon, noe som i studien tok median fem dager. Pasientene kan imidlertid også ha hatt en hendelse i tiden mellom symptomdebut og henvisning. Den økte risikoen for nye nevrologiske hendelser etter symptomdebut er bakgrunnen for at man anbefaler tidlig kirurgisk intervensjon, sier Kjørstad.

Omtrent 15 prosent av alle hjerneinfarkt skyldes carotisstenose.

– Amerikanske og europeiske guidelines anbefaler operasjon innen 14 dager, mens de britiske guidelines anbefaler innen 1 uke. Ifølge britiske tall innebærer kirurgi innen 14 dager etter symptomdebut en absolutt risikoreduksjon for slag på rundt 20 prosent. Våre tall bekrefter at det haster å bli raskt henvist og raskt behandlet, poengterer Kjørstad.

Systematisk forbedring
Av de 25 pasientene som fikk en ny hendelse etter henvisning og før operasjon, hadde 14 av dem hatt TIA (drypp) og 8 et mindre hjerneslag. Tre hadde hatt kortvarig og forbigående synstap på ett øye.

Kjørstad oppfordrer sykehusene til å jobbe aktivt med dataene fra studien.

– Det er viktig at helseforetakene bruker dataene fra registeret og kommer i gang med systematisk forbedringsarbeid, understreker han.

Den prospektive studien omfatter 368 av samtlige 371 pasienter i Norge som ble operert for symptomatisk carotisstenose fra april 2014 til samme måned i fjor.

 

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!