MÅLTE CYTOKINNIVÅ: Lav-FODMAP-diett førte til redusert nivå av de proinflammatoriske cytokinene IL-6 og IL-8, noe som tyder på en redusert immunaktivering. Illustrasjonsfoto: Colourbox Foto:
– Symptomendringene er mer enn bare placebo
En prisbelønt norsk studie har undersøkt effekten av lav-FODMAP-kosthold ved irritabel tarmsyndrom.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Det er kjent at et kosthold med et redusert innhold av tungtfordøyelige karbohydrater (FODMAPs), gir symptomlindring hos pasienter med irritabel tarmsyndrom (IBS).
Mangel på placebo-kontrollerte studier og studier som evaluerer effekter ut over symptomer, var bakgrunnen for den norske studien som nylig er publisert og som ble presentert på UEG Week i Wien i oktober.
Førsteforfatter er Tonje Nesvik Hustoft, klinisk ernæringsfysiolog ved Stavanger universitetssjukehus og Klinikk for Alle. Hun ble belønnet med to priser for studien, «National Scholar Award» og «Oral Free Paper Prize».
Dobbeltblindet RCT
Den dobbeltblindede overkrysningsstudien inkluderte 20 pasienter, med moderat eller alvorlig IBS, som ble veiledet til å følge en lav-FODMAP-diett gjennom en studieperiode på ni uker.
Etter tre uker ble deltakerne randomisert til å supplere dietten med et daglig tilskudd av enten høy-FODMAP (frukt-oligosakkarider) eller lav-FODMAP (placebo) i ti dager.
Etter en såkalt washout-periode på tre uker fikk deltakerne motsatt tilskudd av det de mottok i første periode.
– Som forventet ga det å starte med en lav-FODMAP-diett, en betydelig bedring i magetarm-plagene til deltakerne, sammenlignet med kostholdet før studieoppstart. I tillegg ble det rapportert bedring av andre ofte hyppig forekommende symptomer, inkludert tretthet og hodepine. Når deltakerne videre mottok høy-FODMAP og placebo, så vi en signifikant symptomforverring i respons til førstnevnte, noe som indikerer at symptomendringene som er assosiert med dietten, er mer enn bare placebo, sier Hustoft.
Endret bakterieflora
Lav-FODMAP-diett førte til en reduksjon av de pro-inflammatoriske cytokinene IL-6 og IL-8. I tillegg observerte forskerne en reduksjon i bestemte tarmbakterier (mikrobiota) og kortkjedete fettsyrer som er forbundet med helsegunstige egenskaper.
– Endret bakterieflora som konsekvens av å følge en lav-FODMAP-diett, er også registrert i noen andre studier, men det er utvilsomt et behov for flere studier på dette området, sier Hustoft, som tilføyer:
– Spørsmålet er om dietten kan medføre uheldige langsiktige konsekvenser i mikrobiota-sammensetning og funksjon. Et annet vesentlig spørsmål er om slike potensielle endringer vil korrigeres når man i fase to av dietten re-introduserer FODMAPs i kostholdet etter toleranse.
