GROVT MISVISENDE: - I mange sykehus, og ved mange tilstander, er ventetid til man faktisk får helsehjelp, grovt misvisende. Denne praksisen har vært kjent og påpekt over tid, men helseforetakene har ikke vist vilje til å endre praksis, sier tillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus (OUS). Arkivfoto. Foto:
- Pasienter føres bak lyset
- Foretakenes praksis bidrar til at pasientenes rettigheter uthules, men også til at kapasitetsproblemene tildekkes, mener Christian Grimsgaard, OUS-tillitsvalgt.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Som Dagens Medisin skriver, skjules den egentlige ventelisten for offentligheten når venteliste-rapporteringen gjøres slik den gjøres i dag.
OUS-tillitsvalgt Christian Grimsgaard mener dette fører til at mange pasienter føres bak lyset.
Jeg vil strekke meg så langt som å si at pasientene holdes for narr Anne-Lise Kristensen, pasientombud
– Avdekker en grunnleggende svakhet
– Det er ikke mulig for pasienten å treffe opplyste valg på bakgrunn av ventetid når praksis er så ulik. I mange sykehus, og ved mange tilstander, er ventetid til man faktisk får helsehjelp, grovt misvisende. Denne praksisen har vært kjent og påpekt over tid, men helseforetakene har ikke vist vilje til å endre praksis.
–Tvert imot har utviklingen gått i feil retning. Foretakenes praksis bidrar til at pasientenes rettigheter uthules, men også til at kapasitetsproblemene tildekkes. Etter mitt syn avdekker dette en grunnleggende svakhet ved dagens styringssystem, sier Grimsgaard.
– Ikke på pasientens premisser
Han får støtte av pasientombud for Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen:
– Jeg tror ikke Høie er mer opptatt av å vise frem en statistikk uten «røde tall» enn pasienten, men dessverre er det konsekvensen av den politikk som føres. Kravet om null fristbrudd innebærer at vi i pasientens helsetjeneste ikke har pasienten, men rapporteringen i sentrum.
Hun sier hensynet bak retten til en individuell behandlingsfrist var å gi pasienten rett til nødvendig helsehjelp uavhengig av sykehusets ressurssituasjon.
– Slik ønsket Stortinget å styrke pasientenes rettsstilling, gi forutsigbarhet i forløpet og sikre behandling innen rett tid. Dette hensynet oppnås ikke med dagens praktisering av regelverket. Tallene viser med all tydelighet at den retten som var ment å gi behandling, nå gir utredning. Og at den reelle ventetiden på behandling skjules i «interne ventelister».
– De økonomiske insentivene som er knyttet til ordningen bidrar heller ikke til å understøtte pasientenes rett. Det er heller motsatt. Ved fristbrudd påføres helseforetaket ekstrautgifter. Slikt fremmer tydeligvis ikke styring på pasientenes premisser, sier Kristensen.
– Jeg vil strekke meg så langt som å si at pasientene holdes for narr.
– Pasientene er opptatt av når behandlingen starter, og ikke minst når den avsluttes. Hvis målinger av ventetid skal gi informasjon av reell betydning for pasientene, må tallene vise hvor lang tid det går fra henvisning er sendt til behandlingen starter. Først da har vi tall av betydning i pasientens helsetjeneste.
Hun peker på at pasient- og brukerombudene har advart mot denne typen rapportering i årevis.
– Den tilslører den reelle ventetiden for pasientene. Ansatte i helsetjenesten, alt fra sykepleiere på avdeling til direktører, har samstemt. Men ikke i det offentlige rom. Det er på høy tid at de som møter pasientene gis anledning til å fortelle om tingenes tilstand. At politikerne i større grad bidrar i de vanskelige prioriteringene om hvem som skal ha krav på offentlige helsetjenester og at nødvendige rapporteringer synliggjør den reelle situasjonen for pasientene sier Kristensen.
