Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Finland anbefaler hurtig oppstart

Øyeblikkelig oppstart av medikamentell behandling ved diabetes 2-diagnose, og hyppig bruk av DPP4-hemmere. Nye finske retningslinjer skiller seg fra de norske på flere punkter.

Annons:
NYE MEDIKAMENTER: Professor Johan Gunnar Eriksson mener finske leger bruker for mye DPP4-hemmere, og er personlig en tilhenger av GLP-1-analoger.
Foto: Arkiv

Finske retningslinjer for behandling av type 2-diabetes ble oppdatert 22. mars i år.

I Finland starter man med medisinering straks type 2-diabetes diagnostiseres, ved siden av livsstilsrådgivning. Dette i motsetning til i Norge, der man anbefaler at de fleste pasienter med nyoppdaget type 2-diabetes prøver ut livsstilsrådgivning i for eksempel tre måneder før medikamentell behandling startes.

– Vi anbefaler å starte med medikamenter med det samme, blant annet fordi forskning ikke viser at  livsstilsrådgivning alene er effektivt. Det er en del forskning som støtter bruk av metformin ved nyoppdaget type 2-diabetes, sier professor Johan Gunnar Eriksson ved Helsinki Universitet, formann for Finlands Diabetesforbunds legeråd.


Kan ta lang tid
Han sier erfaring viser at det kan ta lang tid før medisiner settes inn dersom man ikke gjør det med det samme.

– Ofte tar det mye lengre tid enn 3–6 måneder, fordi det blir avglemt. Når pasienten så får sitt første hjerteinfarkt, husker man at han skulle ha begynt med diabetesmedikamenter.

Eriksson påpeker at de fleste av disse pasientene har vektproblemer.

– Mange av dem har prøvd ulike livsstilsendringer allerede, sier han.

ULIKHET: – Hovedforskjellen mellom de norske og finske retningslinjene er nok at DPP4-hemmere har en mye større plass i Finland og har hatt det i mange år, sier UiO-professor Kåre Birkeland.
Foto: Arkiv


Mye DPP4-hemmere
De finske retningslinjene sier at metformin er førstevalg, slik som de norske. Dersom ikke behandlingsmålene nås innen 3–6 måneder, setter man inn et annet legemiddel i tillegg, enten DPP4-hemmer eller SGLT2-hemmer. Begge disse legemidlene blir refundert.

– Det er opp til hver enkelt lege å velge hva han vil forskrive av disse to medikamentgruppene.I praksis bruker vi ganske mye DPP4-hemmere. Men dette er jo nokså dyre medikamenter for samfunnet.

Den finske professoren mener at DPP4-hemmerne ikke er særlig effektive, og ikke bedrer prognosen for pasientene når det gjelder kardiovaskulær sykdom.

– Min personlige mening er derfor at vi bruker for mye av dem. Vi bør i stedet fokusere på legemidler som reduserer risikoen for kardiovaskulær sykdom, altså SGLT2-hemmere eller GLP-1-analoger.


Tilhenger av GLP-1-analog
I de finske retningslinjene står det at GLP-1-analog kan brukes når kroppsmasseindeksen (KMI) er over 35 og sukkerbalansen utilfredsstillende. Legene kan også forskrive GLP-1-analog når KMI er under 35, men da må pasientene selv betale alle utgifter for legemiddelet.

– Vi har pasienter som selv betaler for dette medikamentet. Personlig er jeg en tilhenger av GLP-1-analoger, og vi vil få noen tydelige og positive data i juni når det gjelder liraglutide, sier Eriksson.

Han håper dette vil føre til at GLP-1-analoger brukes mer.

– Men siden medikamentene er nokså dyre, er jeg redd for at refusjonsreglene vil forbli uendret.

– Hvorfor har Finland vært tidligere ute enn Norge med å ta i bruk nye medikamenter?

– Jeg tror det er av sikkerhetsårsaker. De nye medikamentene forårsaker ikke hypoglykemi, og øker ikke kroppsvekten. Begge disse bivirkningene av en del eldre medikamenter er assosiert med økt sykelighet og dødelighet, sier Eriksson.

DPP4-hemmere

Tilhører den nye generasjonen legemidler mot type 2-diabetes. Det har vært diskutert om DPP4-hemmere øker risikoen for hjertesvikt.
Fordeler med disse nye legemidlene er at de ikke gir vektøkning eller hypoglykemi, noe som kan forekomme ved eldre legemidler som sulfonylurea.
Bruken av DPP4-hemmere har økt i Norge i de siste årene.
Metformin er fortsatt førstevalget, men som andrevalg skiftes det i økende grad over fra sulfonylurea til DPP4-hemmer.
I forslaget til nye norske retningslinjene er DPP4-hemmer (sitagliptin), SGLT2-hemmer (empagliflozin), sulfonylurea og insulin likestilt etter at man har forsøkt metformin.
Man forventer at forslaget vil føre til økt bruk av nye legemidler og økte kostnader.
Sulfonylurea koster cirka 1,80 kr per dag, DPP4-hemmere og SGLT2-hemmere koster cirka 15 kroner per dag.
I Finland har DPP4-hemmere vært brukt i utstrakt grad i mange år, som andrevalg etter metformin, sammen med SGLT2-hemmere.


Åpner for nye medikamenter
Professor Kåre Birkeland har deltatt i arbeidet med å utarbeide de nye norske retningslinjene.

– Hovedforskjellen mellom de norske og finske retningslinjene er nok at DPP4-hemmere har en mye større plass i Finland og har hatt det i mange år, sier Birkeland.

Forslaget til nye norske retningslinjer åpner for å velge DPP4-hemmer eller SGLT2-hemmer etter å ha forsøkt med metformin. Disse to nye medikamentene er sidestilt med sulfonylurea og insulin.

– Vi har valgt å avvente publiseringen av langtids sikkerhetsdata for GLP-1- analog før vi vurderer om den skal løftes opp på samme nivå som de andre medikamentene, sier Birkeland.
Livsstilsendring først

Han sier det stemmer at man anbefaler livsstilsendring før man i det hele tatt starter opp med medikamentell behandling i Norge.

– Effekten av dette observeres i for eksempel tre måneder før medikamentell behandling starter. Vi mener det er en gyllen anledning til å endre levevaner, pasienten er ofte motivert, og det haster ikke med medikamenter hvis det ikke er uttalte symptomer på høyt blodsukker. Det er på linje med internasjonale anbefalinger, sier Birkeland.

Hvis blodsukkeret er spesielt høyt eller pasienten ikke reagerer raskt på livsstilsendringer anbefales likevel medikamenter, påpeker han.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

Fremtidens helsetjeneste

– Omstilling er nødvendig10

SATSER PÅ KREFTBEHANDLING OG KREFTOMSORG

Volvat tilbyr privat hospice-plass2

Legestreiken i lønnsnemnda

Varsler rettssak om de taper1

HENVENDELSER TIL PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE

Pasienter misfornøyde med legers kommunikasjon5

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!