Finland anbefaler hurtig oppstart

Finske retningslinjer for behandling av type 2-diabetes ble oppdatert 22. mars i år.
I Finland starter man med medisinering straks type 2-diabetes diagnostiseres, ved siden av livsstilsrådgivning. Dette i motsetning til i Norge, der man anbefaler at de fleste pasienter med nyoppdaget type 2-diabetes prøver ut livsstilsrådgivning i for eksempel tre måneder før medikamentell behandling startes.
– Vi anbefaler å starte med medikamenter med det samme, blant annet fordi forskning ikke viser at  livsstilsrådgivning alene er effektivt. Det er en del forskning som støtter bruk av metformin ved nyoppdaget type 2-diabetes, sier professor Johan Gunnar Eriksson ved Helsinki Universitet, formann for Finlands Diabetesforbunds legeråd.

Kan ta lang tid
Han sier erfaring viser at det kan ta lang tid før medisiner settes inn dersom man ikke gjør det med det samme.
– Ofte tar det mye lengre tid enn 3–6 måneder, fordi det blir avglemt. Når pasienten så får sitt første hjerteinfarkt, husker man at han skulle ha begynt med diabetesmedikamenter.
Eriksson påpeker at de fleste av disse pasientene har vektproblemer.
– Mange av dem har prøvd ulike livsstilsendringer allerede, sier han.

Mye DPP4-hemmere
De finske retningslinjene sier at metformin er førstevalg, slik som de norske. Dersom ikke behandlingsmålene nås innen 3–6 måneder, setter man inn et annet legemiddel i tillegg, enten DPP4-hemmer eller SGLT2-hemmer. Begge disse legemidlene blir refundert.
– Det er opp til hver enkelt lege å velge hva han vil forskrive av disse to medikamentgruppene.I praksis bruker vi ganske mye DPP4-hemmere. Men dette er jo nokså dyre medikamenter for samfunnet.
Den finske professoren mener at DPP4-hemmerne ikke er særlig effektive, og ikke bedrer prognosen for pasientene når det gjelder kardiovaskulær sykdom.
– Min personlige mening er derfor at vi bruker for mye av dem. Vi bør i stedet fokusere på legemidler som reduserer risikoen for kardiovaskulær sykdom, altså SGLT2-hemmere eller GLP-1-analoger.

Tilhenger av GLP-1-analog
I de finske retningslinjene står det at GLP-1-analog kan brukes når kroppsmasseindeksen (KMI) er over 35 og sukkerbalansen utilfredsstillende. Legene kan også forskrive GLP-1-analog når KMI er under 35, men da må pasientene selv betale alle utgifter for legemiddelet.
– Vi har pasienter som selv betaler for dette medikamentet. Personlig er jeg en tilhenger av GLP-1-analoger, og vi vil få noen tydelige og positive data i juni når det gjelder liraglutide, sier Eriksson.
Han håper dette vil føre til at GLP-1-analoger brukes mer.
– Men siden medikamentene er nokså dyre, er jeg redd for at refusjonsreglene vil forbli uendret.
– Hvorfor har Finland vært tidligere ute enn Norge med å ta i bruk nye medikamenter?
– Jeg tror det er av sikkerhetsårsaker. De nye medikamentene forårsaker ikke hypoglykemi, og øker ikke kroppsvekten. Begge disse bivirkningene av en del eldre medikamenter er assosiert med økt sykelighet og dødelighet, sier Eriksson.

Åpner for nye medikamenter
Professor Kåre Birkeland har deltatt i arbeidet med å utarbeide de nye norske retningslinjene.
– Hovedforskjellen mellom de norske og finske retningslinjene er nok at DPP4-hemmere har en mye større plass i Finland og har hatt det i mange år, sier Birkeland.
Forslaget til nye norske retningslinjer åpner for å velge DPP4-hemmer eller SGLT2-hemmer etter å ha forsøkt med metformin. Disse to nye medikamentene er sidestilt med sulfonylurea og insulin.
– Vi har valgt å avvente publiseringen av langtids sikkerhetsdata for GLP-1- analog før vi vurderer om den skal løftes opp på samme nivå som de andre medikamentene, sier Birkeland.
Livsstilsendring først
Han sier det stemmer at man anbefaler livsstilsendring før man i det hele tatt starter opp med medikamentell behandling i Norge.
– Effekten av dette observeres i for eksempel tre måneder før medikamentell behandling starter. Vi mener det er en gyllen anledning til å endre levevaner, pasienten er ofte motivert, og det haster ikke med medikamenter hvis det ikke er uttalte symptomer på høyt blodsukker. Det er på linje med internasjonale anbefalinger, sier Birkeland.
Hvis blodsukkeret er spesielt høyt eller pasienten ikke reagerer raskt på livsstilsendringer anbefales likevel medikamenter, påpeker han.