Mener off label-studie reiser prinsipielle spørsmål
Norske nevrologer synes studien på behandling av MS med rituximab er interessant. Den reiser spørsmål om offentlig finansiering og «off-label-behandling», sier de.
Hej!
Tack för att du läser Dagens Apotek! Nu har du tagit del av 10 artiklar och för att läsa vidare på Dagensapotek.se, vill vi att du fyller i dina användaruppgifter. Dagens Apotek på webben är helt kostnadsfri att använda.
Fortsatt trevlig läsning!
Har du redan ett konto?
Logga inVill du dessutom prenumerera på tidningen Dagens Medicin? Klicka på knappen för att teckna en prenumeration.


Legemiddelet er ikke godkjent som MS-behandling i EU, og denne behandlingen betegnes derfor som «off label-behandling».
Vekker interesse
– Studien gir interessante data om forskjeller i forløp, etter skifte til det ene eller det andre medikamentet. Men at det ikke er en randomisering, gjør at det kan være effekter som påvirker resultatene. Som at en nevrolog har valgt en spesifikk medisin, fordi pasienten var vurdert å ha mer aktiv sykdom, sier Lars Bø, overlege ved Haukeland Universitetssjukehus.
Bø viser også til at studien er interessant i et annet perspektiv.
– Nå er jo ikke rituximab i utstrakt bruk som forbyggende MS-behandling i Norge, fordi det ikke er registrert som det. Men jeg vet at det har vært utstrakt bruk i sverige i flere år. Det er jo en viss dokumentasjon vedrørende behandlingseffekt av rituximab ved attakkpreget MS og ved primær progressiv MS, men dette arbeidet ble det ikke gjort en fase 3-studie på for å fullføre dokumentasjonen.

Etterlyser offentlig finansiering
Bø synes at det offentlige i større grad bør ta ansvar for å dekke behandling som det offentlige kan dra nytte av.
– Det er en svakhet med systemet nå: At behandlinger uten kommersielt potensial ofte ikke kan undersøkes videre, fordi det krever for store ressurser å skaffe nødvendig dokumentasjon. Dette er ikke prioritert høyt nok i offentlig norsk eller utenlandsk helsevesen, sier han og viser til erfaringer med å fremskaffe midler til stamcelletransplantasjon.
En behandling som etter hans mening ikke har kommersielt potensial. – En kan ikke forvente at selskaper bruker midler på noe de ikke tjener penger på, sier han.
– Det reiser prinsipielle spørsmål
Trygve Holmøy overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus) mener også at det er viktig å huske på metodebegrensningene i studien.
– Studien har dermed ikke samme formelle bevistyngde som en randomisert klinisk studie. Med de begrensningene som dette gir er den likevel godt gjennomført, og jeg har stor tillit til studien, sier han.
– Ikke registrert behandling
Holmøy peker på at rituximab ikke har blitt testet fullt ut ved MS.
– Det er ikke registrert som behandling av denne sykdommen. For oss som behandler pasienter reiser studien også prinsipielle spørsmål. I hvilken grad bør vi bruke medikamenter og behandlingsformer som ikke har formelt dokumentert effekt i fase III-studier?, spør overlegen.
– Hvor stor vekt skal vi legge på pris - Mabthera koster mye mindre enn registrerte MS-medikamenter - delvis fordi det ikke har vært gjenstand for kostbare kliniske studier. Svenskene har vært mye freskere enn oss, både med rituximab og stamceller ved MS, sier han.
Lars Bø har mottatt forskningsstøtte eller foredragshonorar fra Bayer, Novartis, Merck-Serono, Biogen Idec, Genzyme, Sanofi-Aventis, Novartis og Norsk MS-forbund. Han jobber også med nasjonale MS-retningslinjer i Helsedirektoratet.
Trygve Holmøy har mottatt foredragshonorar fra Biogen, Genzyme, Merck-serono og Novartis. I tillegg leder han en studie av Tecfidera.
Robin Celius 24.05.2016 05.07.35
Flott å se Lars Bø ta selvkritikk. Men nå har du jo fått en modifisert b-celle deplesjons-agenten fra Roche (MED patent) som er godkjent for MS. MS pasienter kunne vært friske da Roche stoppet fase 3 for å tjene penger (8 år siden). Noe Roche visste da. Det var jo akkurat derfor de stoppet trialen, fordi patenten gikk ut baret et års tid etter den hadde blitt gjennført og godkjent. Dette vet alle, og dette var norske overleger med på, men ikke de svenske. Dem er kanskje ikke like langt nedi lomma på legemiddelprodusentene. Resultatet har blitt den "nye" medisinen Lars Bø er så stolt av nå og har fått av Roche. Rart å tenke på at ME og MS pasienter kunne vært friske for nesten 10 år siden med vell og viten fra leger og produsenter. Svenskene valgte å kjøre off label. Det gjorde vi ikke her. Her skal folk råtne på rot.