Stedlig ledelse – Stortingets krav

Kjersti Toppe, stortingsrepresentant (Sp) og nestleder helse- og omsorgskomiteen
ADMINISTRERENDE direktør Espen Remme i Helse Møre og Romsdal HF skriver i en kronikk på nett i Dagens Medisin 15. april at det selvfølgelig skal være stedlig ledelse ved sykehusene i Møre og Romsdal.
Helse Møre og Romsdal HF vedtok 17. mars å innføre tversgående ledelse i helseforetaket. Vedtaket ble provoserende nok gjort samme dag som Stortinget vedtok Nasjonal helse- og sykehusplan. I innstillingen skriver en samlet komite følgende: «Komiteen viser til at innspill til komiteens høring i denne saken, og øvrige innspill, viser at det er behov for stedlig ledelse ved sykehusene».
SKYR IKKE ILDEN. I Stortinget fikk forslaget om at stedlig ledelse skal være hovedregelen ved norske sykehus, tilslutning av Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, altså solid politisk støtte.
Men direktør Remme skyr ikke ilden, og han har laget sin egen versjon av hva helse- og omsorgskomiteen faktisk mente. Dette er rimelig spesielt.
I kronikken tas enkeltmerknader ut av sin sammenheng og vektlegges slik at man skulle tro at komiteen ikke var opptatt av stedlig ledelse. Han viser til at det i komiteens innstilling drøftes tre ledelsesprinsipper; «enhetlig ledelse», «gjennomgående ledelse» og «stedlig ledelse».
FYSISK TIL STEDE. Remmen skriver at komiteen så sier at helseforetakene må følge alle disse tre ledelsesprinsippene. En må nok være administrerende direktør for å klare å lese innstillingen på en slik måte. Det burde være klinkende klart for alle som leser merknadene, at det er stedlig ledelse som blir trukket frem.
I innstillingen understreket en samlet komite behovet for at ledere må kjenne sine ansatte for å kunne utvikle fagmiljøer best mulig. Verken daglig drift eller arbeid med ønsket endring kan fungere uten en leder som er fysisk til stede på arbeidsplassen. Stortinget vedtok så at stedlig ledelse skal være hovedregelen ved norske sykehus. Stortinget vedtok ikke at tversgående ledelse skal være hovedregelen ved norske sykehus. Likevel er det nettopp det Remme & Co i Møre og Romsdal, nå vil innføre.
FJERNLEDELSE. Direktør Remme mener at stedlig ledelse kan ivaretas i en tversgående modell, og at helseforetaket nå skal utrede» hvordan dette skal ivaretas. Vel, det er ikke rart at konsulentbruken i sykehusene er stor når slike oppgaver skal «utredes».
Når en først vedtar klinikkorganisering, blir det jo fjernledelse. En klinikksjef vil ikke få reelt stedlig ansvar selv om klinikkledelsen plasseres lokalt. Hva hjelper det med en slags «stedlig leder» i Volda, om han eller hun står helt uten ansvar for sykehuset og funksjonene der, og de aller fleste ansatte har sjefen sin i Ålesund? En leder uten lokalt ansvar vil ikke sikre stedlig ledelse.
UAKSEPTABELT. Komiteen viser i innstilling til den såkalte «Bleikelia-modellen» ved Ringerike sykehus. Der har stedlig leder rett nok ikke fullt ansvar for hele virksomheten, men ansvar for viktige kjerneområder som indremedisin, kirurgi, føde, anestesi osv.
Senterpartiets forslag om at stedlig leder skal ha ansvar for hele sykehusets virksomhet, inkludert røntgen, lab, bygg og renhold, slik direktøren har på Voss sjukehus, det falt. Det kan jeg leve med. Men at Stortingets vedtak om stedlig ledelse dermed vris til at helseforetak fritt frem kan innføre og utvide sin klinikkorganisering, er totalt uakseptabelt.
DEMOKRATISK SVIK? Helse Møre og Romsdal HF har tilsynelatende støtte fra helse- og omsorgsminister Bent Høie. Det på tross av at saksordfører og stortingsrepresentant Kristin Ørmen Johnsen (H) ba Remme lese komiteens innstilling da vedtaket om tversgående ledelse i Helse Møre og Romsdal HF ble gjort kjent.
Dersom vedtaket fra Helse Møre og Romsdal overlever den 4. mai, når statsråd Høie skal ha sine foretaksmøter, er saken avgjort. Men da vil også det demokratiske sviket i norsk sykehuspolitikk bli stadfestet og synliggjort for alle. Den som trodde at Stortinget vedtok norsk sykehuspolitikk, må da tro om igjen.