– Mer komplisert enn antatt

Nylig ble det publisert en meta-analyse på randomiserte studier som har sammenlignet antibiotikabehandling med kirurgi ved akutt, ukomplisert blindtarmsbetennelse (ikke-perforert appendisitt). Her har forskerne, deriblant norske Per Olav Vandvik, sett på fordeler og ulemper ved de to behandlingsregimene.
Alvorlige komplikasjoner oppsto hos 8,4 prosent i kirurgigruppen og hos 4,9 prosent som fikk antibiotika. Mindre komplikasjoner forekom hos henholdsvis 2,2 og 12,5 prosent.
Av 550 pasienter i antibiotikagruppen måtte 47 gjennomgå operasjon i løpet av påfølgende måned.

Mulig mer omfattende
Den publiserte studien fant at for hver 100 pasient med ukomplisert appendisitt som initialt får antibiotika, sammenlignet med operasjon initialt, kan 92 færre pasienter gjennomgå operasjon innen den første måneden – samtidig som 23 flere vil få tilbakevende appendisitt innen ett år.
UiB-professor og overlege Kjetil Søreide ved Gastrokirurgisk avdeling på Stavanger universitetssjukehus har lest studien med interesse.
– Mye taler nå for at appendisitt er en sykdom med et større spekter, fra lett betennelse til alvorlig infeksjon. Utfordringen er at det ikke finnes noen sikre kriterier ut fra bildeundersøkelser eller blodprøver, og vi har for lite kunnskap til sikkert å kunne velge ut hvem som bør få hvilken type behandling. Appendisitt er mer komplisert enn antatt, sier Søreide.

Kort oppfølgingstid
Han mener risiko for tarmslyng og sammenvoksinger på sikt etter operasjon må sammenlignes med mulige komplikasjoner etter antibiotika.
– Tallene i denne studien viser at det er mulig å sammenligne, men balansen mellom gevinst og ulempe er altså vanskelig å forutsi hos den enkelte pasient, sier Søreide, som understreker:
– Å se på hvor mange som unngår operasjon etter én måned, er svært kort tid. Og vi vet ikke mye om hva som er konsekvensene av å behandle med antibiotika på lengre sikt.
– Er det ikke en større fare for at blindtarmen kan sprekke hos dem som får antibiotika?
– Mange studier viser at brorparten av de som sprekker, har sprukket allerede før pasienten kommer til sykehus. Før trodde vi at måtte operere tidlig, men dette ser ikke ut til å holde stikk.

Ikke de sykeste
Søreide påpeker at de pasientene som er med i studiene som inngår i metaanalysen, har ukomplisert appendisitt og nok ikke tilhører den sykeste gruppen.
– Men nettopp dette er utfordringen: Hvem står i fare for å få forverring av sykdommen, hvem risikerer at blindtarmen sprekker, hvem er utsatt for absess? Dette kan vi ikke vite på forhånd, konstaterer Søreide.
Han mener det i stadig større grad nå snakkes om å vurdere antibiotika som endelig behandling for dem som er uegnet for kirurgi – men altså ikke å erstatte kirurgi med antibiotika.
– Antibiotika er relativt trygt for dem med ukomplisert appendisitt, men foreløpig har det i Norge vært veldig kontroversielt å behandle med antibiotika som alternativ til kirurgi. Frem til nå har studier på dette vært kritisert for å ha vært for dårlige, og det er først nå at det har kommet metaanalyser på et rimelig antall studier og pasienter.

Pasientmedvirkning
Artikkelforfatterne skriver i abstraktet at de mener valg av behandling i større grad bør involvere pasienten, ettersom det ikke er klar evidens for hva som er den beste behandling. Den oppfatningen deler Søreide.
– Pasientene bør kunne velge, og da er det viktig å informere om både de positive og negative sidene ved de to behandlingene.
– Bør flere enn i dag behandles med antibiotika?
– Antibiotika kan være et alternativ, men det er også et stort press på å redusere bruken av antibiotika og forebygge bakterieresistens, svarer Søreide.
British Journal of Surgery, online 17. mars 2016,