Medisinfrie behandlingstilbud i en akuttfase – forsvarlig politikk?

Hilde Hem, daglig leder ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse
HELSEMINISTER Bent Høie (H) har gitt helseforetakene frist til 1. juni med å starte medisinfrie behandlingsalternativ. For å gi rom for mer frivillighet, må det bli flere behandlingsformer der medikamentfrie tilbud blir en naturlig del.
Krav om medikamentfrie tilbud har vært fremmet lenge. Etter brukerorganisasjonskonferansen 2011, som ble arrangert av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse, ble «Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp» etablert (Mental Helse, Hvite Ørn, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, Aurora og WSO).
VALGMULIGHET. Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019) tydeliggjør Helse- og omsorgsdepartementets krav til regionale helseforetak om etablering av medisinfrie behandlingstilbud. Medikamentfri behandling skal tilbys i hele landet for pasienter som ønsker et terapeutisk alternativ til medisiner, og der kravet til faglig forsvarlighet er ivaretatt. Valgmulighetene skal gis pasienter som ønsker å bruke færre medikamenter og/eller levere doser der dette er aktuelt.
De som ønsker legemiddelfri behandling, står i dag uten tilgjengelige døgntilbud i psykisk helsevern.
Medisinfrie behandlingsforløp handler ikke om å være for eller mot medisiner. Det handler om muligheten til å velge den behandling man selv har tro på og ønsker.
FORSVARLIG? Sett fra en behandlers perspektiv kan spørsmål om faglig forsvarlig behandling utløse redsel for ikke å følge lover og regler – men også med bakgrunn i fag og etikk. Brukere kan oppleve at spørsmål om forsvarlig behandling blir hinder for å iverksette den behandling de ønsker.
Forsvarlighet fra et brukerperspektiv handler om å «eie» sin behandling og tilfriskning. Tilbudene må legges til rette for opplevelse av egenverdi og meningsfull hverdag. Pasientens mål og ønsker må i større grad være førende for behandlingsløpet. For noen kan det være ønskelig med medisiner i en akuttfase. For andre er det viktig med et helt medikamentfritt behandlingsforløp, hvor andre tiltak må brukes akutt. Kriseplan er et godt tiltak for å sikre pasientens medbestemmelse.
MEDISINFRIVILLIGHET. Fra brukersiden og fellesaksjonen for et medisinfritt behandlingstilbud innen psykisk helsevern kreves alternative behandlingsformer. Det er et også ønske fra flere fagpersoner. Fra brukersiden pekes det på at etablering av frivillig valgte medisinfrie forløp i særlig grad gjelder alternativer til bruk av antipsykotiske midler.
Erfaringskompetanses rådgivende utvalg anbefaler at forsvarlighetsbegrepet som er tilknyttet medisinfrivillige behandlingsforløp, blir sett nærmere på. Utvalget drøftet ulike sider ved et slikt tilbud og kommet frem til at tjenestene bør være recovery-basert. Det bør etableres systematisk innhenting av erfaringer. Utvalget anbefaler etablering av pilotprosjekter i hvert enkelt helseforetak i tett samarbeid med brukerorganisasjoner, fagorganisasjoner, kompetansemiljøer og utdanning – og forskningsmiljøer.
HINDRE. Hva hindrer mulighetene for medisinfrie forløp?
Det største hinderet for medisinfrihet er behandlernes frykt for forverring av grunnlidelse. Psykoselidelser med ustabil og stor atferdsforstyrrelse, maniske pasienter og de aller mest selvmordstruede, vil fortsatt trenge døgnopphold på akuttavdeling. Dersom det er mulig innenfor rammene for forsvarlig helsehjelp, skal pasienten tilbys og ha rett til å velge mellom ulike og tilgjengelige behandlingsmetoder.
Vi er opptatt av å tydeliggjøre hva som, ifølge brukere og pårørende, er god behandling og aktuelle alternativer til dagens tilbud. Vi er nysgjerrige på hva som er status i arbeidet med medisinfrie alternativer og om helseforetakene når helseministerens frist innen 1. juni. Derfor inviterer vi til paneldebatt i Litteraturhuset 21. april.
Ingen oppgitte interessekonflikter