RHF-OPPDRAG: – Vi har sagt at kapasiteten skal bedres, og i 2015 ga vi de regionale helseforetakene i oppdrag å bedre kapasiteten til de kliniske utprøvingsenhetene ved universitetssykehusene, sier statssekretær Cecilie Brein-Karlsen i Helse- og omsorgsdepartementet. Arkivfoto Foto:

Vil ikke love øremerkede midler til infrastruktur

– Hvor mye midler som avsettes til infrastruktur, må prioriteres og besluttes i sykehusene, sier statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (FrP), som svar på professor Steinar Aamdals ønske om øremerkede midler.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

I spesialisthelsetjenesten er mye av infrastrukturen for klinisk forskning på plass. Cecilie Brein-Karlsen (FrP), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet

Professor og kreftlege Steinar Aamdal uttalte tidligere denne uken til Dagens Medisin at den største flaskehalsen for kliniske studier i Norge i dag er infrastrukturen på sykehusene, med blant annet for få studiesykepleiere og forskningskoordinatorer.
– Hvis infrastrukturen skal bygges opp med midler fra sykehusenes ordinære budsjetter, tror jeg det blir vanskelig å øke antallet kliniske studier, sa Aamdal, som ønsket øremerkede midler.

Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (FrP) i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) svarer slik på Dagens Medisin sitt spørsmål om HOD vil vurdere å øremerke slike midler:

– Hvor mye midler som avsettes til infrastruktur, må prioriteres og besluttes i sykehusene ut i fra en helhetlig vurdering av ulike behov og tilgjengelige ressurser.

Mye på plass
Hun deler likevel Aamdals oppfatning at den store flaskehalsen for kliniske studier nå er infrastrukturen på sykehusene.

– Vi er enige med Aamdal i at god infrastruktur er en forutsetning for gjennomføring av flere kliniske studier i Norge, og vi ønsker at flere skal få delta i slike studier. I spesialisthelsetjenesten er mye av infrastrukturen for klinisk forskning på plass, sier Brein-Karlsen til Dagens Medisin.

Hun poengterer at fire av seks universitetssykehus har tidlig fase-enheter.

– Samtidig er vi kjent med at fagmiljøene opplever kapasiteten ved de kliniske utprøvningsenhetene som begrenset, og at dette særlig handler om en knapphet på nøkkelpersonell som studiesykepleiere og studiekoordinatorer. Dette kom blant annet frem i arbeidet med legemiddelmeldingen. Derfor har vi sagt at kapasiteten skal bedres, og i 2015 ga vi de regionale helseforetakene i oppdrag å bedre kapasiteten til de kliniske utprøvingsenhetene ved universitetssykehusene. Dette mottar departementet rapportering på i disse dager.

NorCRIN
Statssekretæren legger til at HOD i år har bedt de regionale helseforetakene om å etablere et kontaktpunkt for fase I-studier i NorCRIN, det nasjonale infrastrukturnettverket for kliniske studier i spesialisthelsetjenesten.

– Nettverket NorCRIN, som er etablert etter initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet, gir råd og veiledning for å sikre gjennomføring av kliniske studier av høy kvalitet. Norge har nylig søkt om medlemskap i den europeiske forskningsinfrastrukturen for kliniske studier (ECRIN), som det første landet i Norden. Dette vil gi norske forskere enda bedre tilgang til moderne fasiliteter, opplæring og støttetjenester for gjennomføring av kliniske studier forebygging, diagnostikk og behandling, sier Brein-Karlsen.

Powered by Labrador CMS