

BRAF- og MEK-hemmerne trekkes fra sakslisten i Beslutningsforum
– Vi trenger å få tatt opp dette så fort som mulig, sier overlege.
Hej!
Tack för att du läser Dagens Apotek! Nu har du tagit del av 10 artiklar och för att läsa vidare på Dagensapotek.se, vill vi att du fyller i dina användaruppgifter. Dagens Apotek på webben är helt kostnadsfri att använda.
Fortsatt trevlig läsning!
Har du redan ett konto?
Logga inVill du dessutom prenumerera på tidningen Dagens Medicin? Klicka på knappen för att teckna en prenumeration.

Beslutningsforum har foreløpig ikke avgjort om kombinasjonsbehandlinger med BRAF- og MEK-hemmere skal tas i bruk i det offentlige helsetilbudet, for behandling av føflekk-kreft med BRAF V600 mutasjon. Opprinnelig var behandlingen satt opp på sakslisten, til det kommende møtet i forumet, mandag 14. mars 2016.
– BRAF- og MEK-hemmerne trekkes fra behandling i dette møtet i Beslutningsforum. Saken sto på sakslisten til dette møtet, den 14. mars, men blir trukket fra møtet, opplyser Anne May Knudsen, kommunikasjonsrådgiver i Helse Nord, på vegne av Beslutningsforum.
– Fikk dokumentasjon for sent
– Grunnen til at saken blir trukket fra møtet er at at vi ikke fikk oppdaterte analyser i tide. Dokumentasjonen kom ikke tidsnok frem til RHF-ene slik at vi rakk å forberede saken. Da ble det ikke tid nok til å komme frem til en anbefaling, sier hun.
Hun forklarer at bakgrunnen for at Beslutningsforum skal kunne ta stilling til legemidlene, er at RHF-ene trenger nødvendig dokumentasjon for å forberede saken til forumet.

Kunnskapssenteret har gjort analysene som ligger bak den fullstendige metodevurderingen av legemidler for behandling av inoperabel eller metastatisk føflekk-kreft.
– Vi har oppdatert beslutningsgrunnlaget fra oss og sendt det over til fagdirektørene, som vil ta det videre til Beslutningsforum, opplyser Marianne Klemp, forskningsleder i seksjon for legemidler og helseøkonomi i Kunnskapssenteret.
– Halvparten har mutasjonen
– Vi skjønner at de har lite tid, men vi trenger virkelig å få tatt opp dette så fort som mulig. Det vi står igjen med nå er BRAF-behandling alene, som er et dårligere alternativ. Tilbakefallene og resistensutviklingen kommer mye tidligere på BRAF-hemmerne alene, sier Marta Nyakas, overlege ved kreftklinikken, utprøvende behandling på Radiumhospitalet.
Hun har forsket på de to kombinasjonsbehandlingene som skulle blitt behandlet i Beslutningsforum, og holder nå på med en fase 3-studie på en tredje kombinasjon, encorafenib (BRAF) og binimetinib (MEK), tilknyttet det biomedisinske selskapet Array.
– Halvparten av malignt melanom-pasienter har BRAF V600 mutasjon. Nå er immunterapi førstelinjebehandling for disse pasienten, men for dem som har raskt utviklende sykdom skulle en gjerne startet med kombinasjonsbehandling fordi den virker så raskt, sier hun.
To godkjente alternativ
Det finnes to alternative kombinasjonsbehandlinger for varianten av føflekk-kreft med BRAF V600 mutasjon som er godkjent, forklarer Kristin Svanqvist, seksjonssjef for legemiddelrefusjon i Statens legemiddelverk (SLV). Det ene alternativet er dabrafenib (Tafinlar) og trametinib (Mekinist) som tilbys av legemiddelprodusenten Novartis. Det andre alternativet er vemurafenib (Zelboraf) i kombinasjon med kobimetinib (Cotellic), som er Roche sitt alternativ.
– Disse legemidlene skal ha liknende effekt, opplyser seksjonssjefen i SLV.
Ventet på godkjenning
BRAF-kombinasjonsbehandlingene ble allerede evaluert i Kunnskapssenterets fullstendige metodevurdering av inoperabel eller metastatisk føflekk-kreft i november, 2015.
Svanqvist i SLV påpeker at BRAF- og MEK-hemmerne er kostbare. – Dersom en ser på de grundige kostnadseffektivitetsanalysene til Kunnskapssenteret, så ser en at disse legemidlene ikke er kostnadseffektive etter maksimalpris, sier Svanqvist og peker på at mye kan skje når selskapene kommer med sine anbud.
I metodevurderingen med kostnadseffektivitetsanalyse skrev Kunnskapssenteret at «prisanalysene viste at apotekenes maksimale utsalgspris må reduseres med» omtrent 84 prosent for kombinasjonen vemurafenib og kobimetinib og 83 prosent for kombinasjonen dabrafenib og trametinib.
– Kunnskapssenteret skriver i sin metodevurdering at de mener legemidlene må reduseres med 84 prosent fra makspris for å være kostnadseffektive. Vil dere vurdere å sette ned prisen så mye?
– Vi samarbeider med myndighetene for å finne en løsning slik at norske pasienter skal få tilgang til Cotellic, svarer Line Walen, kommunikasjonssjef i Roche Norge.
Dagens Medisin har ikke lykkes i å komme i kontakt med kommunikasjonsavdelingen til Novartis.
Kostnadsanalysen
Dagens Medisin har kontaktet Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet, for å høre om prisen de satte i metodevurderingen publisert 21.12.2015 samsvarer med maksprisen som er satt for kobimetinib.
Eva Pike som var ansvarlig for metodevurderingen forteller at de i kostnadseffektivitetsanalysen tok utgangspunkt i at MEK-hemmeren kobimetinib kostet det samme som den andre MEK-hemmeren trametinib, fordi kobimetinib ikke hadde fått makspris i Norge.
Trametinib hadde oppgitt makspris på 99.725 kr for en pakning og 101.121 kr per måneds bruk, i analysen. Etter at Kunnskapssenteret publiserte sin metodevurdering på malignt melanom har kobimetinib fått makspris på 73.148 kroner per pakning. Makslisteprisen per måneds bruk for kobimetinib er 70.729 kroner, opplyser Roche til Dagens Medisin.
Den endelige prisen som ligger til grunn for avgjørelsen i Beslutningsforum er konfidensiell og fremforhandles av Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) med legemiddelleverandørene.
Tillbake till Politikk og økonomi
Kommentarer
-
Tallin 26.04.2016 07.26.24
I'm imsersped you should think of something like that
-
Ortoped 30.03.2016 01.42.34
"seksjon for legemidler og helseøkonomi" i Kunnskapssenteret. Flott opplegg.
-
Lege 11.03.2016 05.10.47
Nå kommer industrien snart på banen og klager på saksbehandlingstiden. Da bør man gå på nyemetoder.no og konstatere at alle disse skulle vært hurtigmetodevurdert for lenge siden, men industrien har trenert prosessen, slik at hurtigmetodevurderingene ikke kunne gjennomføres. Grunnen til at industrien har ønsket å trenere beslutningsprosessen er vel åpenbar for de fleste.