Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Skriftlig samtykke eller reservasjonsrett – en viktig debatt!

Dagens krav om skriftlig samtykke til kvalitetsregistrene må endres til reservasjonsrett. Men utfordrer vi da det hellige personvernet?

Annons:

Greger Lønne, spesialist i ortopedisk kirurgi og overlege ved Sykehuset Innlandet, Lillehammer. Gjesteforsker (Fulbright) ved Massachusetts General Hospital/Harvard Medical School, Boston, US

SKAL VI forbedre behandlingen av pasienter ved norske sykehus, må vi systematisk samle inn informasjon om behandling og resultat for å tilegne oss ny kunnskap. Denne kunnskapen må vi dele. Dette er grunntanken ved nasjonale kvalitetsregistre. Men bør ikke dette også komme de sykeste pasientene til gode?

Professor Geir Hoff blåser liv i en viktig debatt i sin kronikk «Ut med samtykkekravet, inn med reservasjonsretten!» i Dagens Medisin (19/2015). Debatten er både kompleks og utfordrende. Kompleks fordi det trekkes en linje mellom data brukt i kvalitetsarbeid og data brukt i forskningssammenheng. En grenseoppgang som ikke alltid er like klar. Og debatten er utfordrende fordi man setter personvern opp mot helse.

Det er lett å bli beskyldt for «å banne i kjærka» når jeg, som Hoff, mener at dagens krav om skriftlig samtykke til kvalitetsregistrene må endres til reservasjonsrett. Men utfordrer vi da det hellige personvernet?

UTFORDRINGER. Informert skriftlig samtykke må til for at data fra pasienter skal bli registrert i de fleste nasjonale registre i Norge. Dette er ikke noe problem hos friske, oppegående pasienter som skal inn til planlagt behandling. Utfordringene gjelder pasienter som kommer inn akutt syke, der hovedfokuset er rask behandling. Som den eldre demente med hoftebrudd, pasienten med hodeskade, eller akutt abdomen.

Innhenting av samtykkeerklæring kommer da i annen rekke. Ikke alle akutt syke er i stand til å skrive under et informert samtykke i løpet av oppholdet. Mange kommer uten pårørende som kan ta avgjørelsen i deres sted. Og i en hektisk situasjon kan dette ofte bli prioritert bort.

HVA MED RESERVASJONSRETT? Det er selvsagt like vanskelig for akutt syke pasienter å reservere seg imot som å skrive under et samtykke. Men dette er noe man kan ta stilling til på generelt grunnlag, uavhengig av en ev. sykehusinnleggelse. Man kan også reservere seg i ettertid.

Min erfaring er at de fleste samtykkekompetente ønsker å bidra til forbedret kunnskap ved å dele data om sykdommen de behandles for. Med reservasjonsrett ligger initiativet, og muligheten til å la være, hos pasienten eller hos pasientens familie.

DELE BYRDEN, IKKE KUNNSKAPEN? Den skandinaviske samfunnsmodellen er basert på at «alle skal bidra». Det offentlige betaler for helsetjenester av felleskapets pott slik at alle får lik rett til behandling. Er det ikke da rimelig å forvente at «alle skal bidra» med data for å gjøre helsevesenet best mulig? Da er reservasjonsrett framfor skriftlig samtykke en rimelig ordning som ivaretar felleskapstanken, uten at personvernet blir krenket. Slik det fungerer i Sverige og Danmark.

Forskning på registerdata er en viktig kilde til kunnskap, og kvaliteten blir bedre hvis alle bidrar. Det vil bli lettere ved å innføre reservasjonsrett istedenfor skriftlig samtykke. Dette vil utvilsomt også komme de sykeste pasientene til gode.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kommentarer

  • Ikke helsepersonell 06.12.2017 17.15.54

    Det må lages en rett til å få alt slettet, uten motstand om en har gått til helsevesenet med psykisk helse og ikke fått beskjed om at det skrives ned og lagres det en snakker med helsepersonell om, også om det ikke er gitt informasjon for gyldig samtykke til helsehjelp. Jeg er sjokkert. Og vil aldri benytte meg av helsevesenet innen dette feltet på grunn av rammene det er satt i. Vil også passe på at de rundt meg ikke kommer i den situasjonen, så de kan fokusert på det som faktisk gir god psykisk helse. Samtaler som bare forblir samtaler, der de kan utvikle hvordan en tenker, forholder seg til og presenterer ting og ikke minst velger hva man selv vil presentere, hvordan og til hvem. Skulle jeg benyttet meg av dette, er det under forutsetning at det benyttes papir notater, som ikke lagres. Hvor pasientjournalen kun er for helt generelt. Og innen det private. Det må også lages en måte å enkelt få slettet pasientjournaler generelt, når det ikke er bruk for dem lenger.

  • Lege 18.01.2016 19.31.31

    Så vidt jeg vet, har flere pasienter opplevd at samtykke som er muntlige, heller ikke fungerer. Dette gjelder samtykkene som er knyttet til e-reseptordningen. Det registreres at samtykke er gitt i journal- uten at så er tilfelle. Flere kolleger har også opplevd dette i egenskap av pasient hos fastlege. At det mangler kunnskap eller respekt- eller begge deler- for pasientenes personvern og rett til å bestemme over egne opplysninger, ser jeg til stadighet. Vedr. e-reseptordningen og problemene med samtykker ville en reservasjonsrettighet gitt mer trygghet enn et muntlig samtykke- gitt at man fikk reservere seg via internett, slik "Doktor" foreslår. Jeg blir tvilende til om muntlige reservasjonsrettigheter og muntlige samtykker er tilstrekkelig, jf. min erfaring. Pasientenes ønske må kunne registerers på en måte som er under pasientens kontroll- og ikke er avhengig av om helsepersonell har kunnskap om personvern eller bryr seg om personvern. En del helsepersonell fremstår som om de ser på personvern som negativt - til tross for at et godt personvern og taushetsplikten er bærebjelken for tillit i helsevesenet- og for at befolkningen skal ønske å delta med sine helseopplysninger. Jo dårligere personvern fremstår, og jo mindre respekt helsepersonell ser ut til å ha for selvbestemmelsesretten, jo flere vil kunne ønske å sperre opplysninger og reservere seg.

  • Doktor 18.01.2016 19.20.18

    Om personvernet oppleves krenket eller ikke, må hver enkelt pasient svare på Jeg vet ikke hvordan det fungerer i Danmark eller Sverige, men i Norge ser det ut til at personvernet stadig blir svekket, generelt i helsevesenet, via lovgivning og forvaltning av lover, jf. f.eks. ny pasientjournallov, sperrenekt av diagnoser i PAS som deles mellom sykehus- uten medisinsk eller administrativt behov osv. Problemet er at info om ulike reservasjonsrettigheter vedr. personvern har en tendens til, på mystisk vis, å forsvinne i en informasjonsmengde som pasienter som er for syke, ikke har ressurser til å lete i. Og motstanden pasientene kan møte i "systemet"- dvs. hos " deg og meg" - når de ønsker å effektuere sine rettigheter knyttet til personvern og selvbestemmelsesrett, kan være store, f.eks. ved ønske om å sperre for journalopplysninger. De ber om sperring, men ingenting skjer- og opplysninger spres. Hvis helsepersonell og administrasjonen viste respekt for pasientautonomien og personvernet og laget systemer hvor befolkningen kunne reservere seg mot alle registere via internett- mens de ennå er friske nok- kunne man vurdere reservasjonsrett. Men likevel er faren der; at det blir llusoriske reservasjonsrettigheter- for de friskeste og mest resurssterke: Det er ikke betryggende mht. tilliten til bruk av opplysninger. En stadig uthuling av mulighetene for konfidensialitet i helsesektoren må unngås hvis alle skal føle seg konfortable med å søke helsehjelp for tilstander som oppleves som stigmatiserende.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!