HEKTISK: – Jeg mottar ofte rundt 30 samtaler i løpet av en dag. Det er litt stressende, men vi er innstilt på at dette skal gå, sier overlege Erik Thomassen. Foto: Marit Hommedal

Reduserte korridorpasientene med 90 prosent

Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen har åpnet en direkte telefonlinje mellom fastlegene og legene i akuttmottaket. Nå har antallet korridorpasienter gått ned fra 2000 i året til 81 hittil i år.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

TIL DISPOSISJON: – Jeg er ikke i tvil om at det er riktig å stille overlegene til disposisjon for fastlegene, slik at det blir bedre samhandling, sier fagdirektør Petter Thornam. Foto: Marit Hommedal

Haraldsplass diakonale sykehus har lokalsykehusansvar for en tredel av innbyggerne i Hordaland, og sykehuset har hatt store problemer med korridorpasienter.

– For to år siden lå det pasienter over alt – i gangene og i ventearealer. I flere år har vi hatt over 2000 korridorpasienter. Ledelsen har prioritert å gjøre noe med situasjonen, og hele sykehuset har jobbet for å løse problemet, sier Petter Thornam, fagdirektør på sykehuset.

Antallet korridorpasienter ved avdelingene har blitt redusert med over 90 prosent i 2015. Hittil i år har det vært 81 korridorpasienter, noe som tilsvarer 0,2 prosent.


God pasientflyt
Det ble gjennomført et prosjekt i akuttmottaket for å sikre god pasientflyt og rask behandling av pasienter som kommer inn: En direktelinje mellom fastlegene som sogner til sykehuset og erfarne overleger på akuttmottaket, får mye av æren for suksessen.

– Tidligere var det lite dialog mellom nivåene før innleggelse. Nå kan fastlegene ringe direkte til en av overlegene på mottaket og få råd. Det er indremedisinere som daglig foretar denne typen vurderinger.
Ifølge Thornam fører telefonkontakten til at flere pasienter hver uke får et annet tilbud enn innleggelse. Fastlegene blir oppfordret til å ringe sykehuset før de sender en pasient, men de har ingen plikt til det.
– Men vi ser at flere og flere benytter seg av tilbudet, sier han.


Hektisk arbeidsdag
Erik Thomassen, overlege ved akuttmottaket, legger ikke skjul på at det iblant er hektisk.
– Jeg mottar ofte rundt 30 samtaler i løpet av en dag. Dette gjør vi samtidig med at vi ser pasienter og diskuterer med de unge legene. Litt stressende, men vi er innstilt på at dette skal gå, sier han.
Overlegene bytter på å jobbe i akuttmottaket og ved observasjonsposten for at ikke alle dager skal bli like hektiske.
– Noen ringer for å få konkrete råd om hvorvidt innleggelse er nødvendig. Med andre diskuterer vi hva fastlegen selv kan undersøke før vi vurderer innleggelse. Iblant avtaler vi at pasienten skal komme tidlig neste dag, da slipper de en unødvendig natt på sykehuset, tilføyer Thomassen.
Noen av fastlegene bruker tilbudet mye.
– Andre har ikke oppdaget denne muligheten ennå. Det er viktig å understreke at vi gjør dette for å tilpasse behandlingen til hver enkelt pasient.
Thomassen påpeker at fastlegen har siste ordet, dersom overlege og fastlege er uenige om innleggelse.
– Det er fastlegen som ser pasienten, fastslår han.


Turnuslege aldri alene
Tidligere møtte pasienten en turnuslege først – og måtte ofte vente lenge på overlegen. Med den nye organiseringen er turnuslegen aldri alene i mottaket.
– Turnuslegene får raskt tilgang på veiledning fra overlege eller lege i spesialisering. Det er bedre for pasienten og mer effektivt at overlegen ser pasienten med det samme, sier Thornam.
Også Thomassen synes ordningen er en stor fordel: – De unge må trene på å foreta vurderinger, men vi kan være tilgjengelige for å støtte dem.


Bedre kvalitet
Thornam mener endringene gir bedre kvalitet.
– Jeg er ikke i tvil om at det er riktig å stille overlegene til disposisjon for fastlegene, slik at det blir bedre samhandling. Færre korridorpasienter gir mindre slitasje på personalet, og det ser ut til at dette også har hatt positiv innvirkning på sykefraværet. Det har vært viktig for prosjektet at praksiskonsulentene og fastlegene har deltatt, sier han.
Thornam tror det ville ha vært behov for færre kommunale akutte døgnplass-senger dersom flere sykehus hadde innført en direktelinje til akuttmottaket.
– Det er nettopp de pasientene som fastlegene er i tvil om, som ofte vil ligge i KAD-sengene, sier Thornam.


Nyttig tilbud
En spørreundersøkelse blant fastlegene i området, utført av praksiskonsulentene, viser at 76,3 prosent synes det i stor grad er nyttig å kunne ta en slik direktetelefon. 68 prosent av 142 fastleger besvarte spørsmålet.
Fastlege Kjetil Hagerup ved Helsetorget legesenter i Bergen bruker muligheten relativt ofte.
– Jeg ringer når jeg er usikker på om innleggelse er det riktige, eller om pasienten bør få et annet tilbud. Jeg får raskt svar.
Han setter stor pris på å kunne diskutere med overlegene.
– Selv om vi diskuterer på fastlegekontoret, sitter jeg alene med ansvaret. Det er en stor trygghet i å få god hjelp så lett av leger med spisskompetanse. Tilbudet er veldig bra, og en viktig del av samhandlingsreformen.

Tidligere opplevde Hagerup å måtte vente lenge dersom han ringte sykehuset for å rådføre seg med en lege: – Hvis det tok for lang tid, var det nok en større sjanse for at pasienten bare ble sendt rett inn.

Powered by Labrador CMS