Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ACT-team – endelig et tilbud som virker

Prøveprosjektet med aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) for psykisk syke gir bedre livskvalitet og halverer både døgnopphold og bruk av tvang i psykisk helsevern. Vi må sikre at behandlingen ikke utvannes.

Publisert: 2015-09-07 — 16.18 (Oppdatert: 2015-09-07 — 16.23)

Anne Landheim, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykiske lidelser (ROP) og forskningsavdelingen ved Divisjon psykisk helse, Ahus
Torleif Ruud, Nasjonal kompetansetjeneste ROP og Divisjon psykisk helse, Ahus
Sigrun Odden, Nasjonal kompetansetjeneste ROP og Divisjon psykisk helse, Ahus
Hanne Clausen, Nasjonal kompetansetjeneste ROP og Divisjon psykisk helse, Ahus
Kristin Heiervang, Nasjonal kompetansetjeneste ROP og Divisjon psykisk helse, Ahus
Hanne Kilen Stuen, Nasjonal kompetansetjeneste ROP og Divisjon psykisk helse, Ahus

EVALUERINGEN AV Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999–2008) viste at cirka 4000 personer med alvorlig psykisk lidelse ikke fikk den hjelpen de trengte fra psykisk helsevern.

Hjelpeapparatet klarte ikke å nå de som trengte det mest.

Ett av tiltakene som ble foreslått for å bedre tilbudet til denne gruppen, var å prøve ut aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team), etter en modell med gode resultater fra USA. Pasienten skal få behandling og oppfølging i sitt hjem og nærmiljø – ikke på institusjon.

Teamene skal oppsøke de dårligste pasientene, ikke omvendt.


SLUTT PÅ RUNDDANSEN. I tillegg skal teamene bistå personen med alt vedkommende trenger hjelp til – det være seg bolig, økonomi, psykisk helse eller rusproblematikk. ACT-teamene skal bidra til at det blir slutt på den evige runddansen mellom ulike etater og hjelpetilbud.

Mens vanlige tjenester kan preges av «dette er ikke vårt bord», er ACT-teamets innstilling at alt som angår pasienten er «deres bord». Teamet er sammensatt av fagpersoner fra ulike felt - psykiater, psykolog, sykepleier, russpesialist, arbeidsspesialist og eventuelt brukerspesialist.


Fra 2007 og til 2012 ble det etablert 12 ACT-team i Norge. Teamene ble etablert som samarbeidsprosjekter mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste, med tilskudd fra Helsedirektoratet.

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykiske lidelser (ROP) og forskningsavdelingen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) fikk ansvar for å foreta en forskningsbasert evaluering av ordningen. Det ble innhentet data fra to år før og to år etter pasientens innskriving i teamet.


FÆRRE DØGN, MINDRE TVANG. Resultatene viser en halvering i antall liggedøgn i psykisk helsevern og en halvering i bruk av tvang for pasienter i ACT-team. Fremfor alt viser evalueringen at pasientene har fått det vesentlig bedre på flere livsområder. Det er verdt å understreke at dette er en av våre mest sårbare pasientgrupper som ellers har hyppige og langvarige innleggelser og ofte utsettes for tvang.


I de to årene før de kom med i aktivt oppsøkende behandlingsteam, hadde pasientene samlet sett bodd mer enn 17.000 døgn på institusjon. To år etter innskriving i ACT-team var tallet redusert til rundt 8700 døgn. Med tanke på at gjennomsnittsprisen for et døgn i psykisk helsevern er på cirka 11.000 kroner, er dette vesentlige penger spart for spesialisthelsetjenesten.

Resultatene viser også at oppfølging der man bor, kan redusere lengden på innleggelsen, og at gode lokalbaserte tjenester kan ivareta disse pasientene på en forsvarlig måte.

I de to årene før innskriving i ACT-team hadde pasientene totalt 11.000 døgn innlagt på tvang. To år etter innskriving var tvangsbruken redusert til 5200 døgn.


FORBEDRING. Resultatene viser også at flere brukere har fått fast bopel, flere har stabil inntekt i form av uføretrygd og flere er i arbeidsrettede tiltak/utdanning. Det er en betydelig nedgang i andelen av pasienter med alvorlige depressive symptomer og selvmordsrisiko, men fremdeles er svært få i ordinært arbeid.


Funksjonsnivået er fortsatt lavt, men det er bedre enn det var. Pasienter og pårørende er tilfredse med behandlingen. Husk også at to år er kort tid, særlig for en pasientgruppe med alvorlige lidelser og omfattende hjelpebehov. I lys av dette er resultatene svært gode.

Om lag 600 pasienter har fått oppfølging av de tolv ACT-teamene i Norge. Nesten 90 prosent av pasientene hadde alvorlig psykisk lidelse, som schizofreni, og rundt 60 prosent misbrukte også ett eller flere rusmidler. ACT-teamene når altså den pasientgruppen de er ment til å nå.


VELLYKKET MODELL I FARE. Så langt, så vel. Men hva skjer når prosjektperioden er over, forskningsprosjektet avsluttet og tilskuddet fra Helsedirektoratet forsvinner?

Hittil har tre av teamene blitt lagt ned. Flere av de andre teamene har gått over til det som kalles fleksible ACT-team (FACT-team), med langt flere pasienter og en annen arbeidsmetode. Erfaringer fra England viser at når utprøving av ACT-team ikke lenger følges av et forskningsprosjekt, vannes modellen ut.

Nedleggelse av ACT-team og utvanning av modellen er svært uheldig. Gjennom ACT-teamene har en forsømt pasientgruppe endelig fått god og riktig behandling med dokumentert effekt.


Hvis ikke flere ACT-team opprettes, eksisterende team legges ned og modellen utvannes, er faren at de aller sykeste pasientene igjen vil stå uten et behandlingstilbud som virker.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2015

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

KOMMUNELEGER VARSLER OM HØYT ARBEIDSPRESS

Bilde av Carl Magnus Jensen, kommuneoverlege i Eidsvoll og Hurdal

Kommunelege: – Det har blitt mange tøffe samtaler

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!