IKKE POLITIKK: Samfunnsøkonom Roar Eilertsen (t.h.) mener de nyeste signalene fra Helsedirektoratet, ved divisjonsdirektør Johan Torgersen (t.v.), tyder på at Nasjonal helse- og sykehusplan ikke blir den store politiske avklaringen velgerne var forespeilet. Foto: Øyvind Bosnes Engen

– Diskusjonen tas ut av politikken og inn i styrerommene

Helsedirektoratet vil at både volum og kvalitetskrav skal avgjøre sykehusstrukturen. Samfunnsøkonom frykter at flere sykehusbeslutninger havner i helseforetakenes styrerom.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

OSLO/STORTINGET: Under et møte om Nasjonal helse- og sykehusplan – arrangert av Senterpartiet og SV på Stortinget onsdag – reiste flere medisinere og andre fagpersoner tvil om det faglige grunnlaget for å sentralisere akuttkirurgi.

– Helsemyndighetenes forsøk på å etablere en idé i befolkningen om at det er faglig enighet om at sentralisering er nødvendig, den er knust. Det finnes overhodet ikke grunnlag for en slik påstand, uttalte samfunnsøkonom Roar Eilertsen under møtet.

Han er leder for De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte, og utga i vår en rapport om sammenhengen mellom størrelse og kvalitet ved Tynset Sjukehus. Rapporten hevder at Sykehuset Innlandets planer om å legge ned akuttkirurgien på Tynset ikke lar seg forsvare av kvalitetsindikatorene for sykehuset.

LES OGSÅ: – Ingen foreslår å produsere biler og tv-apparater i småkommuner

Kvalitetskrav fremfor tallgrense
Bakteppet for diskusjonen er helseminister Bent Høies påstand fra sykehustalen i januar, om at kun sykehus med pasientgrunnlag på minst 60.000 til 80.000 innbyggere vil være store nok til å opprettholde akuttkirurgisk beredskap i tiden fremover.

Helsedirektoratet la nylig frem sin vurdering av akuttfunksjonen ved lokalsykehus i fremtiden. I direktoratets anbefalinger settes det ingen grense for hvor stort et sykehus må være for å beholde akuttkirurgi:

«I og med at det det er vanskelig å finne dokumentasjon for optimale størrelser på opptaksområder mener Helsedirektoratet at tilbud også skal vurderes ut fra kvalitetskrav. Slike kvalitetskrav kan settes nasjonalt og gjelde alle sykehus og helseforetak og vil da sammen med volumbetraktninger legge premissene for hvilke helsetjenester som ytes», skriver Helsedirektoratet.

LES OGSÅ: Internasjonal litteratur anbefaler minst 200 senger på akuttsykehus

– Tilbake til styrerommene
Roar Eilertsen frykter at det nå blir opp til helseforetakene – snarere enn de folkevalgte – å avgjøre hvilke sykehus som skal miste funksjoner eller legges ned.

– Nå sier helsemyndighetene at vi ikke skal gjøre den store politiske beslutningen om sykehusstrukturen i 2015, men at det skal gjøres gode vurderinger basert på kvalitetskrav, risikovurdering og så videre. Innenfor dagens foretaksmodell innebærer det at denne diskusjonen tas ut av politikken og inn i styrerommene til helseforetakene, sier Eilertsen til Dagens Medisin.

– Det var lagt opp til at vi skulle få en stor politisk avklaring i Stortinget i høst. Nå ser det ut til at de som ønsker seg sentralisering har skiftet strategi, når de ser at argumentet om faglig enighet for sentralisering har havarert, fortsetter han.

LES OGSÅ: – Flere ambulanser og mer personell hvis sykehus legges ned

Samlet vurdering
Divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet ledet faggruppen som i vår anbefalte en nedre grense på mellom 80.000 og 100.000 innbyggere i nedslagsfeltet til sykehus som skal drive akuttkirurgi. Torgersen viser imidlertid til at denne grensen ikke kommer fra direktoratet, men ble satt av fagfolk som deltok i gruppen.

– Helsedirektoratet har ikke dokumentasjon som taler for å sette en slik grense, men vi mener at vi må vurdere kvalitet, utviklingsmuligheter og sårbarhet, slik at det samlet sett blir en god tjeneste, sier Torgersen til Dagens Medisin.

– Det er blitt uttrykt en frykt for at slike vurderinger i de enkelte foretakene vil føre til at flere sykehusbeslutninger tas på lukkede styrerom?

– Jeg ser at det er en frykt for dette. Samtidig er det feil at nasjonale myndigheter skal bestemme hvordan sykehusene rundt omkring skal organisere seg. Slik som systemet fungerer nå, er dette helseforetakenes oppgave, og vi håper at det skjer gjennom åpne prosesser, som inkluderer pasienter, brukere og ansatte. Det vi kan gjøre fra de nasjonale myndighetenes side er å stille kvalitetskrav som sykehusene må følge.

LES OGSÅ: – Ikke dokumentasjon for Høies lokalsykehusmodell

Delte meninger
– Hvordan kommenterer du påstanden om at et sykehus uten akuttkirurgi ikke er et fullverdig sykehus?

– Jeg hører at det hevdes med stor tyngde i denne forsamlingen. Andre hevder det motsatte, nemlig at det er mulig å opprettholde god indremedisin og andre funksjoner i sykehus uten den avanserte akuttkirurgien, sier Torgersen.

Powered by Labrador CMS