– Feil diagnose kan gi overbehandling

– En skal helst ikke forebygge urinveisinfeksjon med å gi antibiotika. Det skal kun gjøres med veldig strenge indikasjoner og ikke på sykehjemspasienter generelt, sier Dag Berild, spesialist i infeksjonsmedisin og overlege ved Oslo Universitetssykehus (OUS).
Reaksjon på FHI-undersøkelse
Berilds kommentar er en reaksjon på en undersøkelse av Folkehelseinstituttet (FHI) som ble omtalt av Sykepleien. Undersøkelsen viste at det antakeligvis brukes antibiotika forebyggende mot urinveisinfeksjon, ved norske sykehjem.
Overlegen håper at FHIs målinger vil føre til tiltak for å forbedre antibiotikabruken og peker på diagnostiseringsmetodene.

Han mener en skal være forsiktig med å stole på urinstiks alene, når sykehjemspasienter diagnostiseres for urinveisinfeksjon.
Skisserer følgende scenario
– Problemet er at omtrent halvparten av dem som ligger på sykehjem har bakterier i urinen, uten å være syke av det. Det er kolonisert bakterier i urinen, uten at det oppstår infeksjoner, sier overlegen.
Berild mener at noe av overforbruket av antibiotika både i sykehjem og sykehus forekommer, fordi personalet i god tro, tester urinen til pasientene for bakterier med en urinstiks.

– Det fører igjen til at mange pasienter får antibiotika ettersom stiksen slår positivt ut selv om pasienten ikke har symptomer, forklarer han.
– Fører til overbehandling
– Dette gjelder særdeles pasienter som har permanent urinveiskateter. Her regner man med at alle pasienter er kolonisert med bakterier når kateteret har ligget inne i et par uker.
Berild forklarer at en kun skal gjøre urinstiks-prøve på urin dersom pasienten har symptomer som svie, hyppig vannlatning og eventuelt feber.  
– Å behandle på en positiv urinstiks er dårlig medisin og fører til overbehandling, forklarer overlegen.
Stor behandlingsvariasjon
En undersøkelse av Hege Salvesen Blix fra 2007, viste stor variasjon i antibiotikabruken mellom ulike sykehjem.

Ifølge artikkelen i Scandinavian Journal of Infectious Diseases, varierte bruken av antibakterielle midler mellom 7 og 45 døgndoser.
 
– Når det er så stor variasjon mellom de ulike sykehjemmene så er det et stort forbedringspotensial, sier Berild.
Overlegen mener at variasjonen indikerer at det brukes for mye antibiotika i noen sykehjem.
– Noen sykehjem brukte nesten like mye antibiotika som en vanligvis gjør på sykehus. Det er ikke bra.
Forebygger
«Vårens undersøkelse viser en utstrakt bruk av antibiotika for å forebygge urinveisinfeksjoner i sykehjem», heter det i den seneste FHI-undersøkelsen.
Ifølge rapporten ble antibiotika som trimethoprim, pivmecillinam og ciprofloxacin brukt i tjue prosent av tilfellene.

Mens det antiseptiske middelet metenamin (Hiprex) ble brukt i nesten 80 prosent av tilfellene, hvor det var oppgitt asymptomatisk bakterieuri (bakterier i urin, uten ytterlige symptomer). 
FHI: – Ingen konklusjon
Overlege og forsker ved FHI, Jørgen Vildershøj Bjørnholt, er forsiktig med å konkludere på bakgrunn av undersøkelsen, ettersom ikke en har nok detaljer om hvordan pasientene har blitt diagnostisert. Imidlertid synes han ikke at scenarioet til Berild er utenkelig.
– Dette er et øyeblikksbilde. Vi vet ikke i detalj hvilken diagnostikk som ligger bak diagnosene som oppgis i undersøkelsen, sier Bjørnholt.  
– Men det er flere andre undersøkelser, som viser at antibiotika brukes på feil indikasjon, for eksempel fordi en behandler på lukt og urinstiks alene, sier han.
– Bruken er for stor
FHI-overlegen påpeker at legemiddelbruken i sykehjem kan bli bedre.
– Omtrent seks prosent av all antibiotika til mennesker blir brukt i sykehjem.
– Den siste undersøkelsen er en stikkprøve på en dag, hvor 42 pasienter har fått antibakterielle midler for asymptomatisk bakterieuri. Det er følgelig stor variasjon i slike stikkprøver, men man kan uansett si at bruken er for stor, sier Bjørnholt.