Presedens

Dermed kan norske onkologer behandle kvinner med ubehandlet HER2-positiv avansert brystkreft med legemiddelet, en kombinasjonsbehandling med Herceptin (transtuzumab) og docetaxel. Om lag 100 kvinner kan årlig ha effekt av behandlingen, ifølge Erik Wist, OUS-overlege og leder av Norsk Bryst Cancer Gruppe.
Den såkalte Perjeta-avtalen er hemmelig. Det er ukjent hva norske myndigheter betaler, og hvilken struktur avtalen har. Muligens er det slik at man betaler full pris ved oppstart av alle behandlinger, og redusert pris – eller kanskje ingen ting – etter en viss, avtalt tid.
EN pietistisk jærbu skal ha svart slik på det faktum at det i Bibelen står at Jesus laget vin av vann: «Me vett at det står der, men me liga det ikkje». Omtrent slik kommuniserer Lars Vorland, leder av Beslutningsforum og direktør i Helse Nord RHF, om den inngåtte avtalen. Norske myndigheter er imot hemmelige avtaler. Perjeta-saken ønsker man at skal bli et engangstilfelle.
Beslutningsforum lot seg presse av medier, organisasjoner og produsenten. Idealet om åpenhet og transparens ble stadig vanskeligere å forsvare da tiden gikk og man ikke hadde fått noen avtale på plass. I slike saker preges ordskiftet i mediene av spissformuleringer: Skal pasientene i «verdens rikeste land» nektes «supermedisinen»? spurte noen. 100 kvinnelige liv «skusles bort», fastslo andre.
MYNDIGHETENE fikk raskt rollen som skurk i Perjeta-saken. Slik er det på helsefeltet, som på de fleste journalistiske felt: Det er makten – myndighetene – som må svare når enkeltmennesker ikke får den hjelpen som finnes, og som de aller fleste av oss mener alvorlig syke mennesker har krav på. Slik må det også være. Journalistikkens oppgave er å være kritiske mot makten.
Samtidig har alle saker flere sider, og det er ikke alltid de blir like godt belyst: Kanskje var ikke myndighetene skurken, likevel? Industrien kan ikke få «diktere prisen» på et legemiddel, uttalte helseministeren. Krever man en urimelig høy pris på et legemiddel, er det vel – for å bruke samme tabloide språkdrakt – industrien som «spiller hasard» med norsk brystkreftrammede kvinners liv?
MED hemmelige avtaler blir det vanskelig å trekke konklusjoner i denne saken. Bildet er uansett mangefasettert.
Globale legemiddelfirmaer krever hemmelige avtaler for å unngå at gode rabatter i enkeltland blir kjent.  Man vil beholde handlingsrommet for ulik pris i ulike markeder – og unngå at konkurrenter og andre får innblikk i strategier, forhandlinger og pris. Den nasjonale ledelsen i et legemiddelfirma kan derfor ha begrenset rom for å forhandle med en aktør som Beslutningsforum. Det som vedtas andre steder i Europa har betydning for oss i Norge – også på dette feltet.
NORGE har kompetanse på prisreduksjoner på legemidler gjennom åpne anbudssystemer. Rabatter etter hemmelige avtaler har man ikke ønsket – og således mindre erfaringer med. Det vil trolig være vanskelig for Norge, med vårt begrensede volum, å oppnå rabatter som man får i land som Tyskland og England.
Likevel: Perjeta-saken vil få sine søstre og brødre. Spørsmålet er hvordan myndighetene da håndterer situasjonen? Kanskje aksepterer man at motparten sitter med de beste kortene og heller utvikler sin kompetanse på hemmelige forhandlinger. Foreløpig er lærdommen etter Perjeta-runden: If you can’t beat them, join them.