Lokale data forebygger lidelser

Renathe Eline Jakobsen. prosjektleder i Norsafety*
Ellen Nikolaisen, rådgiver ved UNN Harstad, datainnsamling, registrering og formidling
Solveig Rostøl Bakken, helsesøster
Børge Ytterstad, professor emeritus ved Universitetet i Tromsø. Korresponderende forfatter

FRA 1985 TIL 2003 hadde Norge et godt skaderegister – velegnet for forebygging og finansiert av Helsedirektoratet. Variablene var basert på NOMESCO systemet (1). Skadedata ble registeret på skadestuene i sykehusene i Trondheim, Drammen, Stavanger og Harstad. Til sammen ble det registrert data for et utvalg på cirka 10 prosent av Norges befolkning. Dette ga et godt grunnlag for å lage et estimat for skadepanoramaet i Norge (2).
Etter 2003 ble bevilgningen fra Helsedirektoratet stoppet. Et forsøk på å lage et nytt nasjonalt skaderegister med registrering på alle norske sykehus, har så langt vært mislykket, sannsynligvis fordi «nok et nytt pålegg» ikke ble ledsaget av øremerkede ressurser.
FREMSYNT BESLUTNING. Etter 2003 fortsatte Harstad Sykehus (nå UNN Harstad) å registrere, som eneste sykehus i Norge med en stillingshjemmel for registreringen, betalt av sykehuset. Denne avgjørelsen ble tatt av en fremsynt direktør. Effektive forebyggende programmer i Harstad ble utviklet, basert på analyser av lokale data. Evalueringen av disse programmene har dokumentert signifikante reduksjoner av skaderater for trafikkulykker, brudd hos eldre etter fall og brannskader hos barn i den mest utsatte aldersgruppen – under fem år (3–5).
En Cochrane-gruppe har evaluert disse tre studiene som effektive – på basis av godkjent design og endepunkter i form av reduserte skaderater (6).
SAMARBEID OM FOREBYGGING. Helsesøstrene, i Harstad ledet av Solveig Rostøl Bakken, har regelmessig kontakt med alle foreldre og barn i aldersgruppen 0–4 år, blant annet i vaksinasjonsprogrammet. De var den viktigste samarbeidspartneren i det lokale forebyggende arbeidet mot brannskader hos barn.

•  Skålding gir ofte dypere/tredje grads forbrenninger med etterfølgende arr og deformiteter. Dette krever innleggelse og ofte hudtransplantasjoner.
•  Kontaktbrannskader er vanligvis mindre alvorlige og kan være akseptable for et barns læring.

Et hjembesøk av helsesøster før nedkomst har potensial for å få et sikrere kjøkken og hus. Informasjon om hvordan, når og hvor brannskadene skjedde, var essensiell for å promotere aktpågivenhet fra voksne under matlaging og måltider. Men viktigere var installasjon av komfyrvern og nedsettelse av temperaturen på varmtvannsberederen for å ha strukturelle barrierer mot skåldingsskader.
I den lokale forebyggende koalisjonen «Aksjonsutvalg Mot Ulykker» var det mange partnere. Eksempler er hvitevarebutikkene som promoterte komfyrvern ved salg av komfyren. Rørleggere, vaktmestre og privatpersoner kunne justere termostaten på varmtvannsberederen. Barn har tynn og sårbar hud. Det tar to–tre sekunder å få en dyp tredjegradsbrannskade fra vann med 60 grader celsius. Ved 50 grader tar det 30 sekunder. Instruksjon om umiddelbar nedkjøling ble gitt.
FÆRRE SKADER. Etter 30 år kan vi, ved hjelp av det lokale skaderegisteret, dokumentere at forebygging av brannskader hos barn kan være effektivt og spare både menneskelige lidelser og sykehusressurser. Se illustrasjonen, som viser nedgangen i bruk av liggedøgn ved Harstad Sykehus siden 1985.
Bruk av dagspressen er viktig for helseopplysning og utvikling av forebygging. Det forebyggende programmet hadde effekt i de seks kommuner som omgir Harstad, både gjennom mediene og ved politisk og helsefaglig samarbeid. Etter hvert som skadetallene sank og mediene rapporterte resultatene, ble skadeforebygging synliggjort. Dette rettferdiggjorde kostnaden for vår stillingshjemmel, som var avgjørende for å sikre god datakvalitet.
Det spesielle med skadeforebygging er at man kan oppnå effekter etter få år. Den kontinuerlige registreringen gjør at man kan gi et robust endepunkt ved evalueringen av det forebyggende arbeidet. I tillegg kan man finne at skadepanoramaet endrer seg. Fra millenniumskiftet registrerte vi at våre nye landsbarn er spesielt utsatt for å få brannskader. Dette betyr at det forebyggende arbeid må justeres for å bryte sosiale, kulturelle og språklige barrierer som gjør at det forebyggende program ikke trygger dem som trenger det mest.
NORSK STATUS. Hvordan er det med barnebrannskader i resten av Norge? I et arbeid fra Bergen viste Christina Brudvik at ratene i Bergen og Trondheim er dobbelt så høye som i Harstad. Hun rapporterte også at innvandrerbarn er mer utsatt enn etnisk norske (7).
Det er nærliggende å tro at de som har ansvar for forebygging i disse to store byene, ikke har hatt tilgang til, eller interesse for, lokale data – og at de dermed ikke har hatt stort nok insitament for det forebyggende arbeidet. Bergen, Trondheim og Harstad er alle «Trygge Lokalsamfunn». Det vil si at Verdens helseorganisasjon (WHO) har godkjent disse byene som «International Safe Communities» (8). Syv kriterier må oppfylles for en slik godkjenning, og ett av dem er kravet om innhenting og bruk av lokale skadedata. Der har Bergen og Trondheim et potensial for forbedring. Sannsynligvis fins dette potensialet i resten av Norge.
Interessekonflikter/disclaimer:
Helse Nord, Harstad Kommune, Høgskolen i Harstad og Forskningsstiftelsen i Harstad har dannet et A/S med navnet Norsafety A/S. Norsafety er et regionalt kompetansesenter med økonomisk støtte fra blant annet Troms Fylkeskommune. Norsafety
(nettside adresse her) www.safecomeurope.no
arbeider for å promotere skadeforebygging regionalt og nasjonalt.
Ellen Nikolaisen samarbeider med Norsafety, som kjøper ti prosent av UNN.
har en delstilling på ti prosent i Norsafety. Børge Ytterstad har arbeidet for Norsafety for timelønn.
Referanser:
1) Nordic Medico-Statistical Committee (NOMESCO). First Edition. Classification for Accident Monitoring. Copenhagen: NOMESCO, 1984.
2) Guldvog B, Thorgersen A, Ueland Ø. Rapport nr 1/92 Ulykker, Vold og selvpåført Skade. Oslo: National Institute of Public Health, 1992.
3) Ytterstad B. The Harstad injury prevention study: Community-based prevention of fall-fractures in the aged evaluated by means of a hospital-based injury recording system. J Epidemiol Community Health. 1996;50:551-8.
4) Ytterstad B. The Harstad Injury Prevention Study. A decade of community based traffic injury prevention with  emphasis on children. Postal dissemination of local injury data can be effective. Intern J of Circumpolar Health 2003; 62:61-74.
5) Ytterstad B, Søgaard AJ. The Harstad injury prevention study: Prevention of burns in small children by community-based intervention. Burns. 1995;21:259-66.
6) Turner C, Spinks A, McClure RJ, Nixon J. Community – based interventions for the prevention of burns and scalds in children (Review). Cochrane Database of Systematic Reviews 2004; issue 2. Art. No. CD004335 DOI:10.1002/14651858.CD004335.
7) Brudvik C, Hoem EL, Luggenes B, Vindenes H. Brannskader hos barn i Bergen. Tidsskrift for den norske legeforening. nr. 1, 2011;131 20-3.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 04/2015