Høie legger fram Fritt behandlingsvalg

Da Bent Høies (H) forslag om den nye helsereformen Fritt behandlingsvalg (FBV) var ute på høring i fjor høst, møtte flere av punktene i forslaget massiv motstand både fra de regionale helseforetakene (RHF-ene), sykehusene og helseprofesjonene.

Helse Midt-Norge mener ordningen må justeres vesentlig ut fra foreliggende høringsforslag. Helse Nord tror ordningen kan få negativ effekt og anbefaler «primært at intensjonen med ordningen realiseres ved utvidet kjøp fra private leverandører». Helse Vest frykter at ordningen vil utfordre prinsippet om likeverdige helsetjenester og prioritering i tråd med gjeldende lovgivning, mens Helse Sør-Øst mener det er «betydelig fare» for at intensjonen ikke blir oppfylt gjennom den foreslåtte ordningen.

I dag presenterer statsråden den nye reformen.

Rus og psykiatri «lite egnet»
Regjeringen har varslet at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er de første områdene som skal omfattes av reformen. Flere høringsinstanser mener disse fagområdene egner seg dårlig til den nye ordningen.

Legeforeningen skriver at ordningen er uegnet for psykisk rus og helse, ettersom den er tilpasset enkle og avklarte tilstander, og fordi den «favoriserer de ressurssterke som evner å orientere seg i helsetjenesten».

Også Helse Vest stiller spørsmål ved om disse pasientgruppene er egnet for fritt behandlingsvalg. Psykologforeningen er bekymret for at ordningen kan bidra til redusert kvalitet på tjenestene, vanskeliggjøre god samhandling, svekket økonomistyring og økt byråkratisering. Foreningen advarer mot ordningen, og «i alle fall innen områdene rus og psykisk helsevern».

Oppsplitting av ansvaret for pasienten
Ettersom FBV-ordningen skal forvaltes av Helsedirektoratet, vil den innebære en oppsplitting av ansvaret for å sørge for pasientene i spesialisthelsetjenesten, er én av tilbakemeldingene.

«En ny oppsplitting av «sørge for»-ansvaret, selv om dette nå vil være mellom to statlige organer, bør være særlig godt begrunnet. Helse Sør-Øst «kan ikke se at det i forslaget gis en tilstrekkelig god begrunnelse, og mener «sørge for»-ansvaret fortsatt bør være helhetlig og entydig plassert».

Manglende IKT-løsninger
Flere høringsinstanser peker på at ordningen er avhengig av gode IKT-løsninger for kommunikasjon og rapportering på tvers av institusjoner, og at dette ikke finnes i dag.

Helse Sør-Øst mener det ikke er realistisk at alle ønskede IKT-systemer kommer på plass i tide til innfasing av FBV, og Helse Vest oppfordrer til at «man ikke må starte ordningen med en oppfatning om at uavklarte problemer skal kunne løses underveis».

Overbehandling
Det advares dessuten mot overbehandling som en konsekvens av reformen:

«Dersom man ikke etablerer et produksjonstak for FBV-leverandørene, viser erfaring at pasienters etterspørsel etter tjenestene vil øke. Manglende produksjonstak kan dermed medføre overbehandling av pasienter», skriver Helse Sør-Øst.

Helse Midt-Norge mener dagens system for aktivitetsstyring ikke er forenlig med innføring av FBV og påpeker også farene for indikasjonsglidning og overbehandling.

Økonomiske konsekvenser
Det advares videre mot at reformen vil føre til økt aktivitetsnivå, uten at det følger økte bevilgninger og at reformen innebærer en økonomisk risiko for de regionale helseforetakene.

Norsk Sykepleierforbund er blant dem som påpeker farene for at den elektive virksomheten overføres til private, mens ansvaret for akutt-tjenestene blir igjen – noe som blant annet vil føre til dyrere og mindre effektiv drift ved offentlige sykehus.

Helse Nord skriver i høringssvaret at den foreslåtte ordningen vil få konsekvenser for RHF-enes evne til økonomistyring og planlegging av spesialisthelsetjenestetilbudet.

Forskyvning av prioriteringene
En rekke høringsinstanser peker på at Fritt behandlingsvalg passer best for enkle og avklarte tilstander, og er mindre egnet for kompliserte og sammensatte lidelser.

Helse Vest erklærer seg «bekymret for at ordningen vil føre til at de enkle tilstandene får høyere prioritet og raskere helsehjelp, på bekostning av sammensatte og kompliserte tilstander og andre fagområder som skal prioriteres høyest ved ivaretakelse av «sørge for»-ansvaret til de regionale helseforetakene».

Konsekvensene av kompetanseflukt
Et annet ankepunkt som går igjen, er kompetanseflukt til privat sektor. Ettersom ordningen ventes å skape vekst blant de private helseaktørene, vil dette føre til at helsepersonell forsvinner ut av den offentlige spesialisthelsetjenesten, frykter foretakene.

«Det er særlig grunn til bekymring for rekrutteringssvake områder som psykisk helsevern og rusbehandling, der fagmiljøene allerede er sårbare», skriver Helse Vest, som frykter at kompetanseflukten får negative konsekvenser for behandlingstilbudet til enkeltpasienter, til utdanningskapasiteten og forskningsaktiviteten.

Helse Nord er redd for en todeling av helsevesenet, som ikke gagner pasientene. RHF-et frykter et todelt helsevesen hvor de mest krevende pasientgruppene blir igjen i det offentlige, samtidig som erfarne spesialister går til de private og viser til allerede stor mangel på spesialister innen psykisk helsevern, kreftbehandling, radiologi og patologi.

Rekruttering, forskning og utdanning
Helse Nord er også bekymret for fremtidig utdanning dersom antallet overleger ved sykehusene blir redusert. Legeforeningen innvender at «ordningen forutsetter økt bruk av spesialister, men inneholder ingen vurderinger av hvordan denne kompetansen skal skaffes til veie».

I høringssvaret fra Norsk Sykepleierforbund har fem viktige ankepunkter i sitt høringssvar. To av dem er bekymringen for «oppsplitting og utarming av allerede små forskningsmiljøer» og at utdanningssektoren får utfordringer med å legge til rette for praksis i en stadig mer oppsplittet tjeneste».