Ikke tillitvekkende fra Helsedirektoratet

Det er en ikke underbygget påstand at gynekologer ikke er i stand til å foreta enkle fostermålinger med høy kvalitet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Cathrine Ebbing, overlege, PhD
Synnøve Lian Johnsen, seksjonsoverlege, dr.med.
Jørg Kessler, overlege, PhD
Torvid Kiserud, overlege, professor, dr.med.
Alle ved Kvinneklinikken, Haukeland universitetssjukehus
AVDELINGSDIREKTØR Torunn Janbu i Helsedirektoratet (Hdir) hevder i Dagens Medisin 22. oktober i år at direktoratet har gått gjennom store vitenskapelige undersøkelser som viser at eSnurra er mest presist til beregning av både termin og fosteralder. Hun viser til et doktorgradsarbeid fra 2012. Der evaluerte forskergruppen terminpredikering og ikke aldersbestemmelse da de sammenlignet eSnurra med tidligere versjon og en bergensmetode – og konkluderte med at deres egen metode var best.
Noen annen form for dokumentasjon har direktoratet ikke lagt fram.
BLANT DE BESTE. Bergensstudien er internasjonalt vurdert som en av de aller beste for vekst og fosterstørrelse, som er grunnlaget for aldersbestemmelse. Det er mulig at Helsedirektoratet tror at terminprediksjon er ensbetydende med bestemmelse av fosterets alder, men fosterets biologiske alder er alltid relatert til tidspunkt for befruktning og bestemmes ved å ta utgangspunkt i når svangerskapet startet, ikke når det slutter, slik eSnurra-metoden gjør.
Vi vil presisere at vi ikke argumenterer for innføring av tidlig ultralyd som rutine for alle gravide i Norge. Vi ønsker – i likhet med den nasjonale veilederen – å bruke ultralydmålinger som allerede blir foretatt uansett innenfor dagens regelverk. Dette gjelder gravide som tilbys fosterdiagnostikk eller som får tidlig ultralyd på annen medisinsk indikasjon. Samlet utgjør dette minst halvparten av alle gravide.
DOKUMENTASJON. Vi stiller oss undrende til at Hdir etterlyser vitenskapelig dokumentasjon av aldersbestemmelse i første trimester. Den er overveldende og vi tillater oss å henvise til UpToDate og anbefalingene til ISUOG. Vi deler direktoratets ønske om høy kvalitet i helsetjenesten. Dette tas også hensyn til i nasjonal veileder, der det er nedfelt et krav om at undersøkelsen tidlig i svangerskapet skal være utført av ultralydkompetent personale. I motsetning til situasjonen for 25 til 30 år siden, da rutinemessig ultralyd ble innført i Norge, har den teoretiske og praktiske kunnskapen om ultralyd økt betraktelig.
Det er en ikke underbygget påstand at gynekologer ikke er i stand til å foreta enkle fostermålinger med høy kvalitet. Bruk av ultralydmål fra andre undersøkelser enn dem som er tatt ved rutine-ultralyd, er med på å trygge en riktig aldersbestemmelse, ikke å øke usikkerheten.
TIDLIG – OG PRESIST. Vi kan ikke se at det er uheldig at aldersbestemmelsen foretas på ulike tidspunkt i svangerskapet. Alle internasjonale anbefalinger slår fast at aldersbestemmelsen blir mer presis jo tidligere i svangerskapet den gjøres. Det er et enkelt prinsipp å bruke den første gode målingen som er utført, og ikke korrigere den senere. Det ligger i fosterutviklingens natur at man må bruke et annet mål (CRL) da enn senere i svangerskapet.
Vi kan ikke se at aldersbestemmelsen for svangerskap etter assistert befruktning behøver å være gjenstand for diskusjon siden vi vet tidspunktet for befruktning. Fremdeles utføres på mange norske sykehus en korreksjon av svangerskapsalderen hos disse ved rutine ultralyd, stikk i strid med innlysende biologisk kunnskap.
Vi er grunnleggende uenig med Hdirs oppfatning at målet ikke er å datere så tidlig som mulig. Det er nettopp det som er vist og er akseptert internasjonalt og i revidert nasjonal veileder: Jo tidligere, desto mer presist.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2014

Powered by Labrador CMS