Legeliv: Kommersiell medisin

Gisle Roksund, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin og fastlege i Skien
PRIVATE HELSETILBUD er viktige og nødvendige supplement til vår offentlige helsetjeneste. Jeg husker for mange år siden at røntgenavdelingen ved det lokale sykehuset i området der jeg jobbet, hadde ventetid på mange måneder for selv de enkleste røntgenundersøkelsene. Pasienter og fastleger fortvilte. Sykehuset gjorde som de ville i en monopolsituasjon. Avdelingen var den eneste aktuelle aktøren.
Så ble det etablert et privat røntgeninstitutt i fjorden med en langt kortere ventetid. Og vips: så snudde sykehusets røntgenavdeling seg rundt og tilbød vanlige tomrøntgenundersøkelser som drop-in. Konkurranse ga bedre tilbud. Uten tvil.
«TRYGGHET». En rekke private aktører gir strålende tilbud til befolkningen, og har en stolt historie, både laboratorier, sykehus og andre ulike behandlere. Ideelle organisasjoner har ofte gått foran og vist vei til tilbud som det offentlige senere har tatt ansvar for, ofte ut ifra et genuint ønske om bedret folkehelse.
Men de senere årene har det skjedd noe nytt i den private sektoren – og blant de såkalte tilbydere av helsetjenester.
Et eksempel er en serie med helsides annonser i riksavisene sist vår. Det var et bilde av en frisk, ung mann på cirka 30 år. Underteksten lød: «Jeg er sunn og frisk – så vidt jeg vet. Og videre: Ta en årlig sjekk av helsa! Ikke bare for din egen skyld, men like mye for de du er glad i».
Snakk om å spre trygghet!
HELSEPAKKER. På nettsidene til en annen privat aktør er det tydelig annonsert at de tilbyr ulike «pakker» for forebyggende helsekontroller: «En forebyggende helsekontroll kan avdekke sykdom i tidlig fase og forhindre videre utvikling. Vi tilbyr tre ulike pakker: Helsekontroll BASIS, Helsekontroll UTVIDET – grundig hjertesjekk, Helsekontroll EKSKLUSIV – skreddersydd totalsjekk av din helse. Vi følger deg hele veien til en bedre helse».
Ikke et ord er nevnt om mulige falske positive funn og overdiagnostikk som kan føre til unødvendige bekymringer, unødvendige utredninger – eller unødvendige og kanskje farlige og skadelige behandlinger.
Private apotekkjeder tilbyr villscreening av ulike typer undersøkelser som kolesterol, sukker, blodtrykk og tarmundersøkelser. Dette er tilbud som ikke bedrer folkehelsa, kun den økonomiske bunnlinjen for eierne. Det er kanskje det viktigste for kjeder, der mersalg er et imperativ.
Generelle helsekontroller av friske personer har ikke vist effekt på harde endepunkt. Senest i BMJ juni 2014 er det beskrevet en metaanalyse (1), hvor man verken fant effekt av generelle helsekontroller på total dødelighet, død av hjerte- og karsykdommer eller kreftsykdommer.
VARIGHETEN? Falsk trygghet er lett å selge. Men en metaanalyse som ble publisert i Evidence-Based Medicine i år (2), viste at normale prøveresultater ikke gir den trygghet vi liker å tro. Undersøkelsen fant ingen effekt av normale prøveresultater på pasientenes bekymringer om sykdom, angst eller symptomers varighet.
Det er som en av mine pasienter uttrykte det da han nærmest hadde fått tryglet seg til en MR-undersøkelse på tvilsom indikasjon: «Men Roksund, hvor lenge varer en MR?» Tja, det er ikke godt å si. Et år? Et halvt år? En måned? I et slikt perspektiv kan det neste bli oppfordringer til halvårlige helsekontroller. Eller månedlige? Enn si kontinuerlige med nye helse-apper?
KOMMERSIELL MEDISIN. Den andre internasjonale konferansen om Preventing Overdiagnosis ble arrangert i Oxford medio september i år, med over 400 kolleger og andre deltakere. En slik konferanse etterlater mange inntrykk. Den sterkeste opplevelsen jeg sitter igjen med, er omfanget og kreftene som ligger til grunn for den utviklingen man ser.
Det blir stadig klarere for meg at markedskreftene aldri kan demme opp – eller snu – denne utviklingen. Tvert imot. Mange private aktører søker bevisst å øke sine markedsandeler, og de annonserer aktivt etter kjøpere av tjenestene. Disse aktørene må beskrives med sitt rette navn og ikke uten videre forskjønnes som «private helsetjenester». De er kommersielle aktører og bedriver kommersiell medisin. Intet mindre.
BJØRNETJENESTER? Vi må nå virkelig legge oss i selene for å unngå en videreutvikling av det den gamle professor – og min store helt – Per Sundby, sa allerede for mange år siden: Vi må ikke bli senter for helse- og bjørnetjenester.
Skjønt vi er vel der – allerede?
Referanser:
1) http://www.bmj.com/content/348/bmj.g3680?etoc
2) http://ebm.bmj.com/content/19/1/14.extract
Legeliv, Dagens Medisin 18/2014