- Må bli bedre på ADHD-diagnostisering

OSLO/RØDE KORS KONFERANSESENTER: Overlegene Bjørg Elisabeth H. Schorre og Ingebjørg Elisabeth Fahre ved BUP Søndre Nordstrand, Oslo universitetssykehus (OUS) sankket om over- og underdiagnostisering av ADHD på DM Arena fagseminar om psykisk helse onsdag ettermiddag.
De to psykiaterne, som begge er spesialister i barne- og ungdomspsykiatri, understreker at diagnostikk og behandling kan ha store konsekvenser for den enkeltes psykiske og somatiske helse.
- Jeg ønsker at vi må bli bedre på diagnostikk, sier Ingebjørg E. Fahre.
Mellom 30-40 prosent som får diagnosen som barn, har diagnosen som barn.
- Det går vanligvis bra når de får god tilrettelegging og behandling, men for dem som ramler ut, er det store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Og vi må ikke bare tenke enten eller. Det er mye komorbiditet ved ADHD, sier Fahre.
Både over- og underdiagnostisering
På spørsmål fra Dagens Medisin om hun mener det er over- eller underdiagnostisering, svarer hun:
- Kanskje er det begge deler, både overdiagnostisering og underidiagnostisering. Kan hende er vi ikke flinke nok til å tenke at barn kan ha både angst og ADHD og at det derfor blir satt ulike diagnoser i ulike fylker. Vi glemmer å tenke på at det er mye komorbiditet, sier Fahre til Dagens Medisin.
Fylkesvise forskjeller
De to psykiaterne la frem statistikk, publisert i Tidsskriftet nr. 18 i fjor, som viser store fylkesvise forskjeller over andelen barn i alderen 6-12 år som i perioden 2008-2011 hadde fått en ADHD-diagnose.
Omtrent to fylker lå på gjennomsnittlig prosentandel, som var 2 prosent. Åtte fylker lå under snittet, mens de øvrige ni lå over. Andelen med ADHD-diagnose varierte fra fra drøyt 1 prosent i Vest Agder og Oslo til nesten 3,5 prosent i Nordland og i Aust Agder.
- Vi kan ikke ha så store forskjeller som 1 prosent og 3,5 prosent i Norge. Og vi må ruste opp i skolen. Vi vil ikke ha så mange inn i rus og kriminalitet, avsluttet Fahre.