Vil ha en forpliktende kunnskapsplan

Forskerforbundet skriver i en pressemelding at Norges totale andel av BNP som går til forskning og utvikling (FoU) er 1, 65 prosent.
Til sammenligning er andelen i Sverige på 3,41 og i Finland på 3,35. Tallene er hentet fra den nye Indikatorrapporten 2014, som viser status for forskning og innovasjon i Norge.
Trengs taktskifte
– Norge er fortsatt dårligst i Norden på investeringer i forsking og utdanning, og vi har langt igjen til regjeringens forskningsmål på 3 prosent.  Det trengs et taktskifte i investeringene. Norge trenger en Nasjonal kunnskapsplan som er konkret og forpliktende nok til at målet nås, uttaler Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet.
Regjeringen la nylig lagt fram sin langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Forskerforbundet etterlyser konkretisering av investeringene.
– De skal ha ros for at de tidfester forskningsmålet til 2019, men planen burde vært langt mer konkret på fremtidige investeringer. Den burde vært en Nasjonal kunnskapsplan som systematisk økte investeringene opp til forskningsmålet, kommenterer Aaslestad.
Insentiver for næringslivet
Ifølge Forskerforbundet skal det offentlige finansiere forskning tilsvarende 1 prosent av BNP, mens næringslivet skal stå for 2 prosent og at ingen av målene er nådd.
«I hele perioden etter 2000 har næringslivets FoU hatt en svakere vekst enn universiteter, høgskoler og helseforetak», skriver Forskerforbundet.
– Det må gjøres mer for å øke næringslivets innsats. Derfor ønsker Forskerforbundet at det offentlige øker sin innsats til 1,5 prosent i en periode fram mot 2030, slik at næringslivet får sterkere insentiver til å øke egne investeringer, sier Aaslestad, ifølge pressemeldingen.