Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Fraråder bruk av medikament mot arr

Nye studier viser hvorfor det ikke virker å bruke heparin mot arrdannelse etter operasjoner på blodårer hos mennesker.

Annons:
DOKTORGRAD: 27.oktober disputerer Vegard Skalstad Ellensen for sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen. Foto: Anne Sidsel Herdlevær

Opp mot 50 prosent av operasjonene ved karkirurgiske avdelinger skyldes at tidligere opererte blodårer tetter seg igjen. Hovedårsaken er at det danner seg intimal hyperplasi som er en arr-lignende forandring der hvor man har operert blodårene. Dette fører til en forsnevring eller total blokkering og nedsatt blodstrøm til organene. 

– Hva som forårsaker intimal hyperplasi er ikke fullstendig kjent og ingen forebyggende behandling har hatt overbevisende effekt, sier Vegard Skalstad Ellensen, doktorgradskandidat ved Universitetet i Bergen og lege i spesialisering ved Thoraxkirurgisk seksjon ved Hjerteavdelingen ved Haukeland Universitetssjukehus til Dagens Medisin.  

Fire studier
I sin doktorgrad har han gjort fire ulike studier innen dette for å finne ut av årsaken til slike arr og hva som kan forebygge dem. 

Tidligere studier har vist at medikamentgruppen hepariner har gitt reduksjon av slik arrdannelse hos dyr, men ikke hos mennesker. 

I den første studien fant Ellensen at bruk av heparin-belagte kunstige blodårer reduserte arrdannelse hos sau. Ved å studere hvordan heparin påvirket menneskeceller, fant man ikke den samme grad av påvirkning. 

– Liten eller ingen effekt
– Det har lenge vært kjent at bruk av heparin for å unngå arrtilstander hos mennesker har liten eller ingen effekt.

Årsaken til at det i tidligere dyreforsøk har vært vist positive resultater, mener Ellensen har sammenheng med at dosene har vært høye. I to av studiene så han at effekten av heparin skyldtes påvirkning av to ulike signalveier og var konsentrasjonsavhengig.

– Dosene som kreves for å oppnå hemming av prosessene som fører til arrdannelsen er høye, og ikke mulig å gi til mennesker. Imidlertid vil annen blokkering og stimulering av disse signalveiene kunne åpne for nye terapeutiske tilnærminger. Lavmolekylære hepariner virker på en annen måte enn vanlig heparin. De førstnevnte, som brukes klinisk, har betraktelig dårligere effekt. Det er derfor ingen grunn til å bruke hepariner for å forebygge denne arrdannelsen hos mennesker, sier Ellensen. 

Brukes mot blodpropp
Hepariner forebygger også dannelse av blodpropper og kan brukes mot dette i noen få uker i etterkant av operasjon, men Ellensen fraråder at det blir brukt flere måneder i strekk for å hindre arrdannelser. 

– Dette kjenner vi til skjer enkelte steder, men vi vet nå at det ikke fungerer og hvorfor det ikke fungerer. 

Kunstig hjerteventil 
Den siste studien ble gjort på personer som har fått en kunstig hjerteventil med ett lokk. Utfordringene for denne pasientgruppen dersom de får arrdannelse i etterkant av operasjonen, er at arret vokser innover og kan blokkere klaffen. 

– Det er derfor viktig å være obs på symptomer som viser at noe er galt med hjerteklaffen, som at man er tungpustet, får brystsmerter, eller at man hører eller merker en forskjell i klaffelyden. Det typiske er at symptomene oppstår episodisk, for så plutselig å gå over igjen. Da kan man trenge reoperasjon. Blant de som ble reoperert var dødeligheten på ti prosent, mens alle som ikke ble reoperert døde. 

Kvinner og yngre pasienter hadde høyere risiko i denne siste studien, som er det største i sitt slag.

Ellensen disputerer for doktorgraden 27.oktober.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

ÅRSRAPPORT FOR KVALITETSREGISTERET

– Mindre overbehandling av prostatakreft

John-Aren Røttingen i Forskningsrådet

NY SENTERORDNING FRA FORSKNINGSRÅDET

Norges første kliniske forskningssenter til Bergen2

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!