Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

OUS må ha nye bygg

52 prosent av hele arealet til OUS er i utilfredsstillende eller svært dårlig teknisk stand. OUS behøver nye bygg som er egnet for moderne sykehusdrift. Vi har ikke råd til å la være – og ingen tid å miste.

Publisert: 2014-10-20 — 11.45

Tone Ikdahl, dr.med. og prosjektdirektør ved Oslo universitetssykehus

OSLO universitetssykehus (OUS) har mange utdaterte bygninger. Ser en bort fra Rikshospitalet på Gaustad, har bygningsmassen en gjennomsnittsalder på 60 år, som er 20 år høyere enn gjennomsnittet for norske sykehus. Samlet sett har sykehuset 270.000 kvadratmeter med bugninger som enten er vernet eller fredet.

Verne- og fredningshensyn gjør det vanskelig å tilpasse eller videreutvikle de gamle bygningene til å møte dagens tekniske og funksjonelle krav. Uegnet og lite fleksibel bygningsmasse fører også til at sykehuset driver sin virksomhet på større areal enn det som strengt tatt er nødvendig.

UEGNET. Manglende vedlikehold over flere tiår har satt sitt preg på både de svært gamle – og de noe nyere byggene i Oslo universitetssykehus. En tilstandsrapport som ble utarbeidet for Helse Sør-Øst i 2011, viste at hele 52 prosent av arealet i sykehuset var i utilfredsstillende eller svært dårlig teknisk stand, uegnet for moderne sykehusdrift. Ullevål hadde de dårligste byggene av alle sykehus i regionen, mens Aker kom tredje dårligst ut.

Rikshospitalet-Radiumhospitalet som var ett foretak til 2009 og ble vurdert under ett, kom bedre ut grunnet nybygg på Rikshospitalet og flere nye bygg på Radiumhospitalet. Klinikkbygget ved Radiumhospitalet er imidlertid i meget dårlig forfatning. Også Dikemark, Avdeling for kompleks epilepsi i Sandvika, Gaustad sykehus og flere av de mindre lokalitetene bærer preg av høy alder og dårlig vedlikehold.

KOSTBAR KLATTING. Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Branntilsynet avdekket i 2011 kritikkverdige forhold for både ansatte og pasientbehandling som medførte store bygningsmessige pålegg både ved Ullevål og Radiumhospitalet. Nå bruker sykehuset en milliard kroner årlig for å sikre at virksomheten drives under forsvarlige forhold. Dette er kostbar klatting på utdatert bygningsmasse og en lite fremtidsrettet løsning.

Det er utfordrende å drive god pasientbehandling i nedslitte og uegnede bygninger som er fordelt over mer enn 40 adresser. Mange pasienter opplever å bli sendt fra den ene lokaliteten til den andre for å få den nødvendige utredningen og behandlingen.

TIL TROSS FOR. I sykehusets strategi har vi sagt at «så langt det er mulig, skal et tverrfaglig miljø som behandler én sykdom, samles ved én lokalitet». Vi greier imidlertid ikke å oppfylle denne målsettingen i dag. De mange lokalitetene og uegnede byggene gjør at det ikke er mulig å samle virksomhet som hører sammen slik at den enkelte pasient kan bli utredet og behandlet ved en lokalitet.

Til tross for dårlige pasientforløp viser «PasOpp 2013» at 87 prosent er tilfreds med den behandlingen og pleien de har fått i sykehuset, og at hele 90 prosent av pasientene har stor tillit til fagfolkene våre. Når det i dag drives pasientbehandling, forskning og utdanning av høy kvalitet i Oslo universitetssykehus er det på tross av – og ikke på grunn av – de fysiske forholdene.

IDÉFASERAPPORT. OUS trenger nye bygg, og dette må være bygninger som egner seg for moderne sykehusdrift – og som befolkningen både i Oslo, regionen og resten av landet vil nyte godt av. Derfor har sykehuset gjennomført en idéfase, det første planleggingstrinnet i et sykehusprosjekt. Dette skal gi grunnlag for å velge fremtidig utviklingsretning for sykehuset. Idéfaserapporten, som er ute på høring med frist til 1. november, konkluderer med at det å erstatte nedslitt og uegnet bygningsmasse ville redusere sykehusets samlede areal fra 900.000 til 630.000 kvadratmeter. Dette tilsvarer en reduksjon på størrelse med St. Olavs hospital i Trondheim.

Rapporten viser at arealreduksjon kombinert med hevet bygningsstandard og tilrettelegging for gode pasientforløp ville redusere drifts- og vedlikeholdskostnader og bedre sykehusets økonomiske bæreevne på lang sikt.

ETAPPELØSNING. Rapporten beskriver ulike løsningsalternativer. Uansett hvilket alternativ som skulle bli valgt, kan oppføringen av nye bygg gjennomføres i etapper fram mot 2030. En slik trinnvis utvikling vil gjøre det mulig å tilpasse prosjektet til den medisinske og teknologiske utviklingen – og til de løpende forandringene i økonomiske forhold og oppgavedeling mellom sykehusene.

Etter hvert som etapper fullføres og nye arealer blir tatt i bruk, kan de dårligste arealene avvikles, enten ved direkte innflytting i nybygg eller ved interne rokader. Fraflytting og salg av store sykehusarealer åpner for byutvikling til glede og nytte for befolkningen i Oslo, Asker og Bærum.

Pasienter, pårørende og ansatte ved OUS fortjener verdige og gode forhold. Vi må planlegge for fremtiden og sikre at samfunnets ressurser blir brukt best mulig både på kort og lang sikt. Oslo universitetssykehus behøver nye bygg. Vi har ikke råd til å la være, og vi har ingen tid å miste.

MEDFORFATTERE: Cathrine M. Lofthus, viseadministrerende direktør ved OUS, Tove Nakken, leder for brukerutvalget og Per Oddvar Synnes, hovedvernombud ved OUS.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2014

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!