Vil lære pasienter å mestre symptomene

– Kanskje er det slik at vi bør fokusere ytterlige på psykisk helse for å forebygge luftveisproblemer. Hvis man for eksempel har astma og går rundt og er redd for å bli tungpustet, kan dette forverre tilstanden. Hvordan man mestrer symptomene er veldig viktig, sier professor Cecilie Svanes ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen etter å ha fått ny kunnskap fra den siste studien.

Ser nærmere på sammenheng
Hun er medforfatter av studien som viser klar økt risiko for luftveisproblemer ved angst og depresjon. Hovedforfatter er Mai Leander ved Uppsala Universitet. 

– Psykologiske faktorer som angst og depresjon er utbredt hos pasienter med astma. Hensikten med denne studien var å undersøke sammenhengen mellom luftveissymptomer og psykologisk status og å anslå betydningen av psykologisk status i forhold til andre faktorer som vi vet er assosiert med luftveissymptomer, sier Svanes. 

Over 2000 kvinner deltok
2270 kvinner i alderen 20 til 44 fra Sverige, Island og Norge deltok i studien. De svarte på spørsmål om pusteproblemer, tok ulike tester som spirometri for å måle lungekapasiteten og provokasjonstesten metakolin for å måle overfølsomhet i luftveiene. Angst og depresjon ble kartlagt ved hjelp av Hospital Anxiety and Depression Scale. 82 prosent av deltakerne hadde verken symptomer på angst eller depresjon. 11 prosent rapporterte om angst, 2,5 prosent om depresjon og fire prosent om begge deler. De personene som oppga at de hadde symptomer på angst og depresjon, hadde en signifikant større risiko for alle typer pusteproblemer.  

Sammenligner objektive mål
– Vi har mange kliniske mål i denne undersøkelsen som gjør at vi kan sammenligne objektive mål og hvordan de er forbundet med ulike luftveisssymptomer. De viktigste målene vi har er lungefunksjon og metakolintest som er en god test for astma. I tillegg har vi objektive mål for allergi, og vi har høyde og vekt til personene. Det at vi kan sammenligne med disse objektive kliniske målene, hjelper oss å være enda sikrere på at det er en tydelig sammenheng mellom psykologiske symptomer og luftveisproblemer. Dataene som nå er publisert er ti år gamle. Vi har nylig undersøkt disse personene om igjen og holder nå på å analysere hvordan det har gått med dem de siste ti årene, sier Svanes. 

Det er ikke alle luftveissymptomer som er like sterkt forbundet med angst og depresjon, Svanes og kollegene ønsker nå å finne ut mer om hvorfor det er en sammenheng mellom visse symptomer og den psykiske helsen. 

Genetisk og psykisk
– Vi ser at de symptomene som i sterkest grad er forbundet med angst og depresjon, er problemer med tung pust. Det ser ut til å være en psykologisk effekt hvor sterkt man opplever slike symptomer. Det kan være både genetisk og psykisk. Her vet vi fra før at det også er en forskjell mellom kjønn. Kvinner opplever et høyere nivå av tungpusthet, selv om tester viser at lungefunksjon er forbundet like sterkt med tungpusthet som hos menn. 

Svanes tror det kan bli aktuelt med mer psykisk behandling av pasienter med luftveisproblemer. 

– Vi er allerede oppmerksom på at mestring er viktig, men vi må gå videre og klare å skille de biologiske faktorene og de psykologiske faktorene. Det er viktig å avklare hva som ligger bak for å kunne bedre behandling og rehabilitering.