Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ULIKHET: Helsedirektoratets grense for senabort vil skape ulikeheter i landet, mener gynekologiprofessor Ole Erik Iversen.

ULIKHET: Helsedirektoratets grense for senabort vil skape ulikeheter i landet, mener gynekologiprofessor Ole Erik Iversen. Foto: Helga Maria Sulen/Helse Bergen

– Senabortgrensen 
er en «skinnløsning»

Helsedirektoratet har presisert en absolutt grense for når kvinner kan ta senabort. – Dette vil skape ulikhet for loven, mener fagfolk.

Annons:

Etter en massiv debatt om grensen for senabort, etter at det kom frem at noen kvinner fikk ta abort etter 22. svangerskapsuke, presiserte Helsedirektoratet at den absolutte grensen er på 21 uker og 6 dager.

Ulikt i hele landet
Men på grunn av at det i Norge brukes ulike metoder for å bestemme svangerskapets lengde, vil det bli systematiske forskjeller rundt om i landet.

Gynekologiprofessor Ole Erik Iversen ved Haukeland universitetssjukehus sier at løsningen, som skulle sikre likhet for loven, skaper nye problemer:

– Alle gråsoner er vanskelige, men løsningen ved å presisere eksakt 21+6 dager, har åpenbare svakheter; biologisk, metodologisk - og derfor også geografisk. Et klart politisk vedtak kan ikke løse disse. Derfor er dette en «skinnløsning», sier Iversen, som er medlem i den nye nasjonale ankenemnda for abort.

«Berlinmur»
– Alle fostre er ikke like store ved samme alder. Dette har man i praksis tatt konsekvensen av med 12-ukers-grensen for selvbestemt abort: Her aksepterer man en biologisk spredning som for noen betyr 12 uker + 4–6 dager.

– Grensen for levedyktighet er satt som en «Berlinmur», til eksakt 21+6 dager basert på en gjennomsnittsverdi av fosteralder, som legger til grunn at alle fostre nå er eksakt like store - noe vi jo vet de ikke er. Dette betyr at kvinner som har store fostre, krysser «millimetergrensen» før 21+6, mens de som har mindre fostre, krysser grensen etter 22. uke, sier Iversen, som påpeker at levedyktighet er mer knyttet til modning enn bare størrelse.

Ulike metoder - flere dagers forskjell
– Ultralydundersøkelse foretatt i andre trimester har en presisjon på pluss-minus fem til sju dager. Valg av metode for å bestemme svangerskapslengde kan også gi flere dagers forskjell. Valg av metode blir derfor også avgjørende for noen grensetilfeller, og derved hvor kvinnene bor. Dette har vært et hett debattema i det norske gynekologiske miljøet, sier Iversen.

Unøyaktighet
Også Britt Ingjerd Nesheim, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, minner om at alle fostre ikke er like store når de er like gamle.

– Unøyaktigheten er faktisk av en størrelsesorden på to uker, sier Nesheim, som tidligere ledet Klagenemnda for senaborter.

– Det blir ikke noe mer rettferdig for det
– Helsedirektoratet har fastsatt grensen 21+6, og så får man forholde seg til den ut ifra de målingene som er gjort i det aktuelle svangerskapet. Klart det blir ulikheter, men man kunne ha sagt at hvis man ikke satte grensen - ikke på et visst antall uker, men på størrelsen av fosteret – ville det jo bli likt. Og det er på sett og vis det man har gjort. Men det blir ikke noe mer rettferdig for det, påpeker Nesheim.


Relaterte saker

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Organdonasjons-striden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!