ÅPEN: Angelina Jolies åpenhet om fjerning av bryst kan ha ført til at flere kvinner gentestet seg, ifølge forskere. Foto: Gage Skidmore/Wikicommons
Forskere fant «Jolie-effekt»
Skuespilleren Angelina Jolies masektomi kan ha ført til at dobbelt så mange kvinner gentestet seg, viser forskning fra Canada.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Den berømte skuespilleren og FN-ambassadøren Angelina Jolie fikk massiv medieoppmerksomhet da hun i fjor kunngjorde at hun hadde valgt å fjerne begge brystene etter en gentest som viste at hun var bærer av BRCA-genfeil.
Den arvelige genfeilen gjør at man har svært høy risiko for å utvikle brystkreft og eggstokkreft.
Dobling på et halvt år
Nå har canadiske forskere undersøkt i hvilken grad Jolies historie fikk følger for pågangen til genetisk testing ved et kreftsenter i Ontario. Forskerne fant at antall henvisninger til gentesting doblet seg i løpet av de seks månedene etter at Jolie offentliggjorde at hun hadde gjennomgått en dobbel masektomi.
Den økte testingen førte også til en dobling i antall bærere av BRCA-mutasjoner som ble identifisert.
– Oppdager man flere BRCA-mutasjonsbærere tidlig, før de utvikler kreft, kan man redusere forekomsten av bryst- og eggstokkreft gjennom forebyggende behandling som masektomi og eggstokk-fjerning, sier lederen av studien, Jascques Raphael i en pressemelding fra American Society of Clinical Onkology.
Økt pågang også i Norge
Studien ble lagt frem på en brystkreftkonferanse i San Fransisco tidligere denne måneden.
Ifølge forskerne er det sannsynlig at «Jolie-effekten» også er gjeldende i andre land, men det er uklart om effekten er langvarig. I juli i fjor rapporterte flere norske sykehus om en økning i henvendelser fra norske kvinner som ønsket å genteste seg.
