IKKE EN AV MENIGHETEN: Seniorforsker Ole Røgeberg ved Frischsenteret var ikke invitert fordi han tilhørte "folkehelse-menigheten", ifølge seminarleder og departementsråd Bjørn-Inge Larsen. Foto: Lisbeth Nilsen

Advarer mot moralisme i folkehelsearbeidet

– Tiltak skal oppnå resultater, ikke uttrykke holdninger. Det kan virke som om moralisme er viktig i folkehelsemiljøene, mener seniorforsker Ole Røgeberg ved Frischsenteret.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

FORDOMSFRITT: – Vi må gjøre det på en mye mer fordomsfri måte, mener direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet.

LITTERATURHUSET/OSLO: – Sett utenfra er jo dette en floskel, og kanskje er jeg litt urettferdig, men det kan virke som om moralisme er viktig i folkehelsemiljøene. Tiltak skal oppnå resultater, ikke uttrykke holdninger.

– Dette sa seniorforsker Ole Røgeberg ved Frischsenteret da han holdt innlegg på Helse- og omsorgsdepartementet sitt innspillseminar om folkehelsemeldingen 2015. Tittelen på foredraget til samfunnsøkonomen var «Harde tall og myk politikk».

Departementsråd Bjørn-Inge Larsen, som ledet seminaret, sa ganske klart – og med et smil – at Røgeberg ikke var invitert fordi han tilhørte menigheten Røgeberg var klar i sin tale på at det trengs fakta og tall, ikke bare bekymring og moralisme i folkehelsearbeidet.
Nullvisjoner
Og han er skeptisk til såkalte nullvisjoner:

– Jeg er redd for at nullvisjoner blir lett tunnellvisjoner. Nullvisjon kan lett gjøre oss blinde for alt som er utenfor nullvisjonen. En nullvisjon tillegger all vekt til ett hensyn og overser andre. Et eksempel er narkotikaforbudet, hvor vi overser at forbudet etablerer et illegalt marked som rekrutterer unge fra den samme gruppen som forbudet var ment å beskytte, sier Røgeberg.

Han ga flere eksempler på at nullvisjoner overser andre mulige kostnader, som overbehandling som følge av screeningprogram.

– På ett punkt vipper det og skaper skade på andre ting. Det er lett å overforenkle ved nullvisjoner, det skaper en svart hvitt-moralisme – hvor vi snakker som om vi var en star-wars-verden med snille og onde skapninger, sa Røgeberg.
«Trusselen fra helvete»
Han viste til at effektene av studier ofte er mer moderate enn «det vi liker å tro».

– Likevel kan forskningsresultater bli fremstilt som trusselen fra helvete i debattdiskusjoner, sa Røgeberg.

Det å unngå symbolpolitikk og nullvisjoner er ett av flere faktorer Røgeberg mener er viktig ved planlegging av folkehelsetiltak. Det andre punktet er å gjøre det tydelig hva som er problemet.

– Hvordan vet vi at det er et problem og ikke en uønsket del av en av en ønsket pakke?

Røgeberg understrekte også viktigheten av å sikre en troverdig kontrollgruppe og kontrollperiode og ligge i forkant hva gjelder evaluering.

– Tenk gjennom evalueringen før et tiltak igangsettes. Hvilke utfall vil påvirke? Dette må måles, sa Ole Røgeberg.
Mindre fordommer
Direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, er enig med Røgeberg i at det trengs en annen tilnærming.

– Vi må gjøre det på en mye mer fordomsfri måte. Vanligvis har vi satt i gang tiltak uten å finne ut om de virker eller ikke. Nå må vi ha annen type kunnskap og en annen holdning til folkehelsearbeidet, sa Stoltenberg.

Powered by Labrador CMS