Ulik praksis for botoxbehandling ved migrene

Minst fem norske sykehus tilbyr i dag ikke botoxbehandling til pasienter med kronisk migrene. Nå vil nevrologene ha felles retningslinjer.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

NERVEGIFT: Botox er en nervegift som i dag gi mot ca. 120 ulike indikasjoner, blant annet i behandling av muskelspasmer, slag og unormal svetteproduksjon. For behandling mot migrene settes botox i muskulatur nær hodet. Foto: Illustrasjonsfoto, Colourbox

Norske nevrologiske avdelinger har ulik praksis når det gjelder botulinumtoksinbehandling (botox) for pasienter med kronisk migrene. Det kommer frem i en undersøkelse som ble utført i desember i fjor.

En epost med en kortfattet spørreundersøkelse ble sendt ut til de ansvarlige ved 16 nevrologiske avdelinger i Norge. Av de 12 sykehusene som svarte, oppga fem sykehus at de ikke tilbyr botoxbehandling.  De øvrige sju sykehusene tilbyr behandlingen med restriktiv praksis. Totalt får færre enn 60 pasienter slik behandling på sykehusene.  

– Den ulike praksisen er ikke overraskende. Det er en generell skepsis og tilbakeholden holdning til botox, noe som er vanlig når man etablerer en ny behandlingsform. Men jeg vil tro at de fleste sykehusene som ennå ikke har startet slik behandling, etter hvert vil gjøre det, sier Knut Hagen, professor ved Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine og overlege på nevrologisk avdeling på St. Olavs Hospital.

Ikke ved OUS
Haukeland universitetssykehus, Oslo universitetssykehus, Sørlandet sykehus Kristiansand, Sykehuset Østfold og Universitetssykehuset Nord-Norge oppgir at de ikke tilbyr behandlingen. Stavanger universitetssykehus tilbyr «kun til noen få» og Nordlandssykehuset bare «unntaksvis».

Hagen står bak undersøkelsen, som nylig ble presentert på Nevrodagene. Her la han også frem forslag til felles retningslinjer for behandlingsformen, etter ønske fra fagmiljøet.

– Flere sykehus er i startgropen for å prøve det ut, men de ønsker retningslinjer i forkant. Litt av bekymringen er at dette kan gjelde et stort antall pasienter, trolig mange tusen. På avdelingene er man redd for at dette kan blokkere en allerede sprengt poliklinikk. En slik behandling krever at pasienten kommer fire ganger i året, og det kan fort gjøre at det blir problematisk å ta unna nye henvisninger, sier Hagen.

Man regner med at 0,4 prosent av norske kvinner lider av kronisk migrene, mens 0,2 prosent av mennene gjør det samme.

To mindre migrenedager
St. Olavs Hospital, hvor Hagen selv jobber, har testet ut behandlingen på 30-35 pasienter og er dermed sykehuset med mest erfaring på området.

– Noen pasienter responderer veldig godt etter å ha prøvd mye annen behandling uten særlig god effekt. Vi har opplevd at migrenen går fra å være kronisk til mer episodisk migrenen med betydelig færre anfall. Da er det aktuelt å kutte ut behandlingen og se om de klarer seg uten, sier Hagen.

De to største studiene som har undersøkt effekten av botoxbehandling for kronisk migrene-pasienter, viser at effekten er begrenset.

– De som fikk botox hadde to færre dager med migrene i måneden sammenlignet med dem som fikk narremedisin. Det er ikke noe enormt resultat, og derfor har noen sykehus vært tilbakeholdne med å starte med det, sier Hagen.

Ikke alle sykehus dekker behandlingen
Undersøkelsen viser at fem av sykehusene dekker utgiftene for botoxbehandling, mens de to andre kun dekker første behandling og overlater resten til pasienten. Behandlingen gir ikke rett til å søke HELFO om individuell refusjon på blåresept, og er også unntatt refusjon etter bidragsordningen.

– Hvis pasienten skal betale dette selv koster det 3791 kroner for den mest vanlige dosen. Det er en kjempebelastning for den enkelte hvis man skal ha dette fire ganger i året. For sykehusene er prisen litt over 2000 kroner, sier Hagen.

I forslaget til felles retningslinjer legges det opp til at utgiftene skal belastes sykehusbudsjettet.

– Hvis pasientene kan være mer i arbeid og mindre sykmeldt, er dette god samfunnsøkonomi, sier Hagen, som understreker at det ikke er gjort beregninger på kostnadseffektiviteten av tiltaket.

Diskusjon om terskel
Under Nevrodagene ble det diskusjon rundt hvor mange medikamenter pasientene skal ha forsøkt før de tilbys botoxbehandling. I det opprinnelige forslaget het det at pasienten burde ha forsøkt fem ulike medisiner, men trolig blir kravet redusert.

I retningslinjene heter det også at for å fortsette behandlingen skal det være dokumentert minst 50 prosent reduksjon av hodepine, alternativt minst 30 prosent reduksjon i dager med moderat/sterk hodepine.

Hagen presiserer at retningslinjene er anbefalinger til sykehusene, ikke pålegg.

– Det er opp til hver enkelt avdeling hvordan de håndterer dette, sier Hagen.

Powered by Labrador CMS