Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

NY STUDIE: Professor Jorun Sundgot-Borgen og doktorgradsstipendiat Therese Fostervold Mathisen ved Norges Idrettshøyskole forsker på effekten trening og veiledet kosthold har på spiseforstyrrelser.

NY STUDIE: Professor Jorun Sundgot-Borgen og doktorgradsstipendiat Therese Fostervold Mathisen ved Norges Idrettshøyskole forsker på effekten trening og veiledet kosthold har på spiseforstyrrelser. Foto: Kristin Cock

Trening- og kostholdsveiledning mot spiseforstyrrelser

Med en ny og mer omfattende NIH-studie vil professor Jorun Sundgot-Borgen finne ut hvordan fysisk aktivitet og kostholdsveiledning virker på pasienter med spiseforstyrrelser.

Annons:

PROSJEKTGRUPPEN

Med i prosjektgruppen er Universitetet i Tromsø (UiT), Modum Bad og Oslo Universitetssykehus (OUS).

Disse er representert med prosjektleder og professor Jorunn Sundgot-Borgen, Ph.D. ved Norges Idrettshøgskole, NIH- stipendiat Therese Mathisen, førsteamanuensis Gunn Pettersen, Ph.D. ved UiT, professor Oddgeir Friborg, Ph.D. ved UiT, professor Jan H. Rosenvinge, Ph.D. ved UiT, førsteamanuensis Trine Stensrud, Ph.D. ved NIH, psykologspesialist Kari Anne Vrabel, Ph.D. ved Modum Bad, førsteamanuensis Mette Svendsen, PhD ved OUS og lege og psykiater Laila Schneider ved Privat spesialistpraksis, Oslo.

Prosjektmedarbeidere: Masterstudenter ved NIH og psykologer

Studien finansieres av Norske Kvinners Sanitetsforening og får bidrag fra UiT og Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Utgangspunktet er en studie fra 2002 som viste at en slik behandlingsform reduserer pasientenes symptomer i større grad enn kognitiv terapi alene. Forskningsarbeidet ble utført av professor Jorun Sundgot-Borgen ved Norges Idrettshøyskole (NIH), men denne studien var ikke omfattende nok, fastslår hun.

I samarbeid med professor Jan Rosenvinge fra Universitetet i Tromsø skal hun veilede doktorgradsstipendiat Therese Fostervold Mathisen i arbeidet med studien. - Vi ønsker å undersøke om veiledet fysisk aktivitet som ikke er konkurransepreget, i kombinasjon med kostveiledning, kan ha god effekt i behandlingen av bulimi og overspisingslidelser, sier Sundgot-Borgen.

Tre testgrupper
Deltakerne som rekrutteres til prosjektet, er kvinner mellom 18 til 35 år som har bulimia nervosa eller overspisingslidelse. Kandidatene deles inn i tre grupper der én gruppe behandles med kognitiv terapi, den andre med trening- og kostholdsveiledning og den tredje gruppen går til fastlegeoppfølging.

Etter 20 behandlingsuker følges kandidatene videre opp etter 6, 12, 18 og 36 måneder. Deretter foretas en evaluering. - Vi vil se på de primære symptommålene, undersøke fysiske- og helserelaterte konsekvenser som styrke, kondisjon, kroppssammensetning, benmineraltetthet og ernæringsstatus, og finne ut hvordan deltakerne har trivdes med behandlingen, sier Sundgot-Borgen.

Alternativ behandlingsform
Felles for ulike former for spiseforstyrrelser er overbevisningen om betydningen av å kontrollere mat, kropp og vekt. Den kognitive terapien, som brukes hyppigst i behandlingen av disse pasientene, tar utgangspunkt i de grunnleggende utfordringene i spiseforstyrrelsens vesen.

- Ut ifra den forrige studien er det grunn til å reise spørsmål om bedring og tilfriskning kan oppnås også med andre metoder, sier Therese Fostervold Mathisen, doktorgradsstipendiat og ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet.

«Som å banne i kirken»
Å inkludere fysisk aktivitet og kosthold i behandlingen av pasienter med spiseforstyrrelser, har tidligere vært ansett som å banne i kirken. Det er en kjensgjerning at personer med spiseforstyrrelser ofte misbruker trening. De overtrener for å holde vekten nede eller de bruker trening som straff for at de har spist noe de føler at de ikke burde, fordi de har overspist eller for å regulere følelser.

I den tradisjonelle behandlingsformen oppfordres derfor mange av pasientene til å trappe ned treningen og holde seg mer i ro. Doktorgradsstipendiaten mener dette er en feilaktig måte å møte problemstillingen på.

- Disse personene er ofte veldig forvirret i forhold til hva som er normalt, både når det gjelder spising og trening. Det er viktig at man jobber med å lære inn på nytt et sunt spise- og treningsmønster, og at det fokuseres på hva som er helsebringende, sier Fostervold Mathisen.

I behandlingsstudien vil gruppen med fysisk aktivitet og kostholdsveiledning også få hjelp til å lære å handle og lage riktig mat. De vil bli innført i ulike treningsformer, og få hjelp til å legge opp en mal for hensiktsmessige spise-, trenings og restitusjonsvaner.

Mindre skremmende
Prosjektgruppen søker nå, blant annet via fastlegene, etter deltakere til prosjektet. Sundgot-Borgen tenker at flere av dem som sliter med spiseforstyrrelser, kan se positivt på å delta. I behandlingen vil de få langt flere ja der de tidligere har gitt seg selv et nei eller har fått nei fra andre.

- De vil få hjelp til å mestre ulike helsefremmende aktiviteter, bli i bedre form og samtidig bli fulgt opp når det kommer til kosthold og regelmessighet rundt spising, forteller NIH-professoren.



- Kognitiv terapi er grunnlaget

Psykologspesialist Marianne Garte ved OUS mener at psykoterapien er det virksomme elementet i behandlingen av spiseforstyrrelser.

Gart arbeider som kognitiv terapeut og veileder ved Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus. Ved poliklinikken får pasienter tilbud om CBT-E-behandling.

Den transdiagnostiske modellen for behandling av spiseforstyrrelser; Cognitive Behavior Therapy-Enhanced (CBT-E), etter Christoffer Fairburns modell, er den nyeste behandlingsformen innen kognitiv atferdsterapi for alle kategorier av spiseforstyrrelser.

Aktivitet og kosthold
Hun er ikke skeptisk til å trekke fysisk aktivitet og kostholdsveiledning inn i behandlingen, men mener at psykoterapien er det virksomme elementet i behandlingen.

- En undergruppe av pasienter har ekstrem overtrening som en del av symptombildet, mens andre har etablert et ekstremt rigid spisemønster. For dem er det avgjørende at symptomene blir behandlet psykoterapeutisk, slik vi kan gjøre i CBT-E. I det store bildet er målet for kognitiv atferdsterapi at pasienten skal komme i god fysisk og psykisk form, sier Garte.

Dagens Medisin 03/2014

Relaterte saker

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlegeoppgjøret

– Useriøst av Høie

Brudd i forhandlingene om normaltariffen

KS oppfordrer kommunene til dialog med fastlegene2

Seksuelle minoriteter

WHO friskmelder fetisjister

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!